hits

desember 2016

Derfor tar bilverkstedet 2800,- timen

Synes du det er mye er det tre ting du kan gjre med det.

"Timepris for bilmekaniker: kr 2800,-. Koster mer enn advokater" slr Finansavisen opp p forsiden torsdag i forrige uke. En ting skal de ha, bilbransjen, de gjr ikke oss bilkonomer arbeidsledige. Kanskje kan vre tre tips til deg som synes at det der bare er for dryt vre en slags julegave til en hardt presset lommebok. Vi byr ogs p - helt gratis - en forklaring p hvorfor det er slik. 

Avisen og vi i LeasePlan er helt p linje og finner det vanskelig forst at mens fagarbeideren tmreren skal ha 600,- kroner timen, skal fagarbeideren bilmekanikeren ha 2.800 kroner timen. Nesten 5 ganger s mye. Med kr 4.500,- i lommen fr du tmreren til jobbe hele dagen, mens bilmekanikeren legger ned skiftenkkelen etter 1 time og 36 minutter, i flge Finansavisens tall. 

Derfor
konomifaget gir oss en forklaring p hvorfor det er slik. Forklaringen er oppsummert i tabellen under.


"Alle" som jobber i eller med bilbransjen vet at det ikke er s veldig mye tjene p selge en ny bil, og at det er i ettermarkedet, det vil si p service og reservedelssalg, at fortjenestemulighetene ligger. Det "tas igjen" p ettermarkedet s godt man kan. Og ofte kan man godt.

Nr du skal handle ny bil har du mye velge mellom. Om du er en premium kunde vurderer du kanskje biler som BMW, Audi, Porsche, Lexus, osv. Er du mer i standardmarkedet m du bestemme deg for om du vil ha Ford, Opel, Toyota, Hyundai, Mazda, osv, osv. Konkurransen om f deg som kunde er knallhard. Prisene presses.

S fort du har signert kontrakten snus alt p hodet. Du er n kunde. De neste rene er du lst til det merket du valgte, og de merkeverkstedene og reservedelene de selger. Konkurransen er med et pennestrk, bokstavelig talt, i praksis nesten borte. Det betaler du dyrt for. 

Her vil kanskje noen fle behov for forsvare seg med si at det er fritt verkstedvalg og at kundene kan utfre service hvor de selv vil. N ja. Markedsfringen kan lett oppfattes dithen at det er bare hos merkeverkstedene du egentlig fr kvalifisert service. Den som bilen din fortjener. Usikkerheten kan lett gnage hos nybilkjperen, som velger merkeverkstedet "for sikkerhets skyld". Det er ogs det imagemessige som gjr at Porsche-eieren kanskje synes det er litt kjipt ta med sin nye og dyre bil til et billig uavhengig verksted. 

Og er du frst p merkeverkstedet s er det de originale reservedelene du fr enten du vil eller ikke. Du har ikke noe valg. Konkurransen er lik null. Prisen er hy. Det er monopolets natur.

Merkeverkstedene vil kanskje legge til at nr du bruker de s er du garantert at de flger fabrikkens servicerutiner og at du beholder garantien. Det skulle bare mangle, mener vi. Og at det derfor m bli dyrere. At det kan ta lenger tid enn hos noen som eventuelt ikke gjr det skjnner vi. Hvorfor prisen pr time skal bli hyere skjnner vi ikke.

Tre veier til lavere verkstedpriser
N som vi vet hvorfor er det lettere se hva som gi deg lavere priser.

Her er vre tre beste tips til deg som bileier:

  1. Sammenlign og vr bevisst servicekostnader fr bilkjpet
    Ikke la deg blende av den flotte bilen og det gode tilbudet p bilen. Har et bevisst forhold til servicekostnadene du vil f. Det har med timeprisen gjre, men ogs med serviceintervallene. Dette blir en del av bilholdskostnadene dine. Be selgeren sette de opp for de neste 3 - 5 rene samtidig med at han setter opp tilbudet p selve bilen. Vit hva de blir fr du skriver under kjpskontrakten. Gjr du dette har du ogs grunnlaget du trenger for neste punkt.
     
  2. Bruke frie verksteder nr det lnner seg
    Ofte vil det lnne seg, det viser god konomisk sans og det er godt for lommeboken. P mange jobber er det helt greit bruke disse. LeasePlan har rammeavtale med en slik verkstedkjede og vi sparer vre kunder for store penger ved styre jobber dit.
     
  3. Benytt biladministrasjonsselskapenes kundeklubber slik som for eksempel "Kundeklubben Team LeasePlan" 
    Uansett hvilken bil du har kan du som privatperson melde deg inn i klubben og f fordel av storkunderabatter. Enda viktigere synes vi er at du fr fri tilgang til vre biltekniske eksperter. Som privatkunde og kanskje uten spesielle bilkunnskaper kan det vre lett bli litt overkjrt av forhandlerens argumenter og pstander om at "det er slik det er", eller at "det er ikke mulig". Vre biltekniske eksperter lar seg ikke overkjre. Er du i kundeklubben er de p ditt lag. Hele bilholdet blir enklere, rimeligere og mindre "styrete".

Trenger hye priser?
Trenger bilforhandlere de hye timeprisene for overleve? Er det slik at hadde verkstedprisene vrt lavere s ville bilprisene blitt hyere, slik det av og til antydes? Det kan vre lett la seg forlede til tro det. Samlet hadde landets merkeforhandlere en resultatmargin p 2,6 % i fjor. Ikke mer enn de trenger, selv om det er kraftig opp fra 1,7 % ret fr, leser vi i bransjepublikasjonen Bilnytt. Vi ser ogs at de beste forhandlerne i hvert fylke typisk har 3 - 5 ganger s hy margin som gjennomsnittet. S vidt vi klarer se i farten er dette forhandlere som (enn) ikke har investert store penger i glassfasader, marmorfliser og annet for imtekomme fabrikkenes ofte svrt store og dyre krav. 

Sprsmlet da, tenker vi, er ikke om bilforhandlerne trenger hye timepriser for overleve, men om kundene trenger kostbare forhandleranlegg for handle bil? Vi tror ikke det.

God jul!

 

Photo licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Dette er det aller viktigste med bilpakken


Kjempet hardt for bilpakken: Statsminister Erna Solberg
Foto: Statsministerens kontor

Avgiftsendringene i bilpakken kamuflerer det som virkelig betyr noe for bilistene. Det er noe annet som langt viktigere enn at noen biler blir dyrere og andre billigere. Bil er blitt viktig.

Statsminister Erna Soberg har mellomfag fra UiB i sammenliknende politikk. Etter det vi forstr har hun de siste ukene sammenliknet mer politikk enn hun nok strengt tatt setter pris p. Med tre dronninger og en konge p sjakkbrettet som bare delvis har samme farge blir ikke spillet spesielt lett. Med blbl brikker og et pningsspill kalt "ultimatum" kjrte regjeringen i dobbel dronningformasjon en aggressiv strategi for parkere motstandere og medspillere uten for mye forurensning av samarbeidsmiljet. Etter hvert liknet spillet likevel mer p Monopol enn sjakk. For unng rdt lys og bli ndt til rykke tilbake til opposisjon mtte regjeringen ut med 7 milliarder kroner i "samfunnsbot" for rkjring i bilavgiftspolitikken. Trolig ble det noen prikker i samarbeidsfrerkortet ogs.

P alvor
Bilistene kommer bedre ut av det etter disse ukene med, la oss kalle det, intens sammenliknende politikk. De kommer bedre ut av det fordi bil er blitt viktig kjempe for, eller imot. Det er blitt en politisk sak det er verdt kjempe for. Jeg tror at selv de som mtte vre imot bilisme er enig i at det er en seier for bilistene at noen setter (regjernings)livet p spill for en. bli tatt alvorlig har bilbransjen og bilistene gjennom sine forbrukerorganisasjoner kjempet for i mange tir. I omtrent like mange tir har de hatt flelsen av vre en salderingspost p budsjettet hvor det var lett hente inn noen ekstra milliarder om det trengtes. 

Vi lar oss hverken begeistre eller forarge over at en sportsbil som Audi R8 med 610 hestekrefter fr 220.000 kroner mindre i avgifter slik flere medier har fremhevet. Kanskje var avgiftene 220.000 kroner for hye tidligere? Kanskje er de gjenvrende 613.000 avgiftskronene nok? Det er for lettvint tabloid hisse seg opp over slike ting.

Nattarbeid
Vi har medflelse for Toyota og deres sstermerke Lexus som plutselig fr svi for at nesten alle bilene deres er i "feil" klasse. Hybridklassen fr n mer avgifter, mens plug-in-klassen behandles mye snillere og slipper unna. N det er sagt er det ingen partier som er imot klasseforskjeller i bilpolitikken. Elbil-klassen har alltid ftt mange fordeler de andre bare kan drmme om.

Nattarbeid gir ikke alltid de mest veloverveide og forutsigbare beslutningene. Jeg tror den bermte poseavgiften ogs oppstod p at tidspunkt hvor alle var s trette at ingen i ettertid husket hvem det var som foreslo den. Det kunne kanskje vrt greit i dette tilfellet ogs.

Alternativ pakke
Vi har laget vr egen uhytidelige og upolitiske liste over momenter til bilpakkeforhandlinger for politikere av alle farger. Her er den:

  • Srg for frre signalfeil p jernbanen - slik at det gr an stole p toget. I dag gr det dessverre ikke alltid et tog, men det er alltid en arbeidsgiver som forventer at du er presis p jobben.
  • Gi oss flere gode alternativer til det kjre bil. Uenighet mellom Oslo og Brum kommune er rsaken til at det ikke finnes noen Fornebubane, for eksempel. Bare masse bil og busser i k. Fornebubanen begynte man planlegge i 1992, besluttet gjennomfrt frste gang i 1997, men fortsatt er det ikke gravd en millimeter. Hvor hellig skal lokaldemokratiet vre?
  • Vi vet at ikke alle synes s mye om bygge nye veier, men noe vei m vi ha. La oss bygge det vi skal ha raskt uten bruke flere tir p planlegge. 
  • Flg nye med i utviklingen. Ikke invester i det som kanskje er grsdagens infrastruktur. 
  • Fortsett g mot hyere bruksbaserte avgifter og lavere kjpsbaserte avgifter. I dag er det konomisk vanvidd ikke bruke bilen om du frst har anskaffet deg den. Den er dyr kjpe, billig bruke.
  • Slutt finregne p CO2-avgiften. Det gir ingen mening. Avgiften er basert p helt urealistiske CO2 utslipp i et laboratorium, uten systematikk i avvikene til den virkelige verden. De er rett og slett grovt feil. Avgiftene rammer ulike bilmodeller helt tilfeldig.
  • Bruk 10 - 15 r p gradvis fjerne hele engangsavgiften. Om hele engangsavgiften for en alminnelig VW Golf fordeles ut p det den sannsynligvis vil bruke av drivstoff i sitt liv betyr det en fem til seks kroner mer pr liter.

Det vi tar med oss inn i juletiden er at i r var bil viktig og verdt kjempe for. Eller imot. Det betyr mye.