hits

desember 2009

Husk EU-kontroll…

…for n er det ingen som minner deg p det lenger. Myndighetene overfrer ansvaret til bileierne, mens en innkalling tidligere har vrt en service. At dette i bunn og grunn handler om trafikksikkerhet, later til ha gtt Staten hus forbi.

Det har vrt mange reaksjoner i etterkant av beslutningen om ikke lenger minne folk p at bilen skal p EU-kontroll. Mange av dem faller i kategorien "ren irritasjon over enda en ting huske p" – og jeg skjnner dem godt. Og selv om man strengt tatt fr en liten pminnelse sammen med rsavgiftsoblatet, burde egentlig dette forsette vre en service fra de som plegger bileierne kontrollen. Hvis det handlet om kutte kostnader kunne de ha benyttet SMS til det store flertallet og beholdt brevet til de uten registrert mobil. Og i andre sammenhenger spares det ikke p pengene nr det handler om frister: Staten er flink til minne oss p forfall om alt fra NRK-lisenser til selvangivelse og skatteinnbetalinger, men da dreier deg seg om ting som gir penger rett i Statskassen.

Nr det gjelder EU-kontrollen har man penbart sett p dette mer som en ren utgift, og det er der jeg mener myndighetene trr feil. EU-kontrollen og bevisstheten rundt denne handler om mer enn kostnader.

EU-kontrollen en del av trafikksikkerhetsarbeidet og holdningsskapingen rundt bilhold. Informasjonen knyttet til denne ordningen og selve innkallingen har fungert bevisstgjrende og srget for at trafikksikkerhet har ligget hyt oppe i folks bevissthet. Nr flere n kommer til glemme kontrollen og kjre lengre med biler som har mangler, bidrar ikke det til gjre veiene tryggere. Alt i alt risikerer vi at respekten for en viktig ordning svekkes.

Det er en illusjon tro at ordningen kommer til fungere like godt som fr, nr man kutter kostnaden til innkalling. Samtidig er det et faktum at noen er ndt til betale, enten det er bilistene som fr purregebyrer, eller leasingselskaper som n m st for innkallingen selv. For vr del sender vi nrmere tusen pminnelser bare i begynnelsen av 2010. Selv om vi ikke viderefakturerer den utgiften til vre kunder, vil det vre naivt tro at ikke alle aktrene i bransjen vil vre ndt til forholde seg til den kostnaden i fremtiden.

Nr Staten lar vre kalle inn, er det opp til andre ta p seg oppgaven. En mulig fare, som det kan vre greit ha tenkt igjennom, er at mindre serise aktrer lett kan utforme innkallinger med en halvstatlig design og s kapre business ved sende innkallinger som en "service" til bileiere som str for tur. I utgangspunktet er ikke persondata knyttet til registreringsnumre tilgjengelig informasjon, men i kjlvannet av rutineendringen m myndighetene kanskje se p dette p nytt. Da har de i realiteten pnet opp for privatisering av EU-kontroll-innkallingen.

Det hele er litt typisk naivt og norsk: I Sverige er det en uavhengig aktr, Bilprovningen, som gjennomfrer kontrollene. I Frankrike har de en ordning som sier at verkstedet som utfrer kontrollen, ikke kan gjre reparasjonene. I Norge er det riktig nok krav om offentlig godkjenning for gjennomfre kontroller, men nesten alle verksteder har den. Og finner de noe som m utbedres, er det ingenting i veien for at det kontrollerende verkstedet ogs utfrer reparasjonen. I dag er det i praksis bare NAF som kan utfre en uavhengig kontroll, etter at Statens veivesen har avviklet sitt tilbud om det samme. Selve kontrollen pner med andre ord opp for en lukrativ virksomhet. Hvis dette igjen frer til at verksteder av mindre god kvalitet melder seg p, med innkallingen som markedsfringsmetode, ender vi opp med at hele ordningen virker mot sin hensikt. Bilparken blir i hvert fall ikke mer trafikksikker.

Helt til slutt, ettersom endringen er vedtatt og det gamle systemet med pminnelser neppe blir innfrt p nytt, slik regner du deg frem til nr bilen skal p EU-kontroll neste gang:

Frste gang er i lpet av det fjerde ret etter registrering som ny bil (med tillatt totalvekt inntil 3500 kg). Deretter skal kontrollen gjennomfres hvert andre r. S flger du siste siffer i registreringsnummeret for finne ut nr i det aktuelle ret fristen gr ut. 1 betyr januar, 2 betyr februar og s videre. 7 er ikke juli, men november og 0 er oktober.

Dette er siste blogginnlegg fra meg og LeasePlan i r. Vi kommer sterkt tilbake i 2010 og nsker dere en riktig god jul og et godt nytt r i mellomtiden.

Privatleasing er en risikosport

Privatleasing kommer i blger og faren for g p en konomisk smell er alltid tilstede. Leasing er utviklet for bedriftskunder og derfor holder LeasePlan seg unna dette markedet.

For LeasePlan kunne det helt klart ha vrt et lukrativt marked, kommunisert p riktig mte og mot de rette mlgruppene. Allikevel har vi valgt la det vre. Leasing mot privatmarkedet er rett og slett en for avansert lsning som krever en proff motpart med tid til lese avtaler og erfaring i hndtere denne formen for bilhold. Hvis privatpersoner allikevel vurderer denne formen for «eie» bil p, er det mange grunner til vre litt ekstra oppmerksom.

Det er ingen tvil om at det kan lnne seg. Selv om du betaler moms p bde leie og renter, er momsfordelen ved la et firma kjpe og eie bilen for deg, betydelig. Kombinert med lav rente, er det ikke noe problem sette opp et regnestykke som viser at kostnadene knyttet til leasingen er lavere enn ved eie. Samtidig trenger vi ikke justere p mange av tallene for vise det motsatte. Snne regnestykker, som enkelt kan g begge veier, er litt skumle i markedsfringssammenhenger.

  • Leasing er utviklet som et tilbud til nringslivet og aktrer som ofte ikke nsker binde opp mye kapital i drift og investeringer. Det reflekteres i avtalene som brukes, og representerer i seg selv en utfordring for privatkunder. Du skal sette deg grundig inn i avtaleteksten og vre noks sikker p at du forstr den, fr du bestemmer deg for inng avtalen.
  • Det er enklere for en bedrift kartlegge behovene i tre r fremover, enn det er for en privatperson. Tenk for eksempel p kjresteparet som leaser en liten Mini og plutselig blir til ekteparet med behov for plass til tvillingvogn. Hva skjer hvis du mister jobben og m komme deg ut av avtalen – eller fr en ny, spennende jobb i et annet land, og ikke kan ta bilen med p turen. binde seg konomisk p denne mten i spass lang tid, er en risiko som ogs kan vise seg ha en pris. Det er derfor viktig sjekke hvilke kostnader du pdrar deg, hvis du er ndt til bryte leasingavtalen. De kan variere mye fra leverandr til leverandr.
  • Du slipper moms p kjp av nybilen, men du m betale moms p leasingleien og du mister rentefradraget du ville ftt ved et vanlig billn. Og fordi rente er noe som forandrer seg, er det vanskelig sette opp en modell p forhnd som garantert ikke endrer seg underveis.
  • Nr du leaser, avtaler du kjrelengde p forhnd. Kjrer du lenger enn avtalt, kan det bli relativt dyrt. Kjrer du kortere enn beregnet, er ikke alltid kompensasjonen spesielt god, og dette er ogs forhold som det er viktig underske p forhnd.
  • Innlevering av bilen er sannhetens time; pkost skal beregnes og betales. N skal det sies at pkost i praksis bare er en taksering av en eksisterende skade, noe som ville vrt en utgift uansett eierform. Allikevel er det forskjell p mtte kjre denne prosessen som en privatkunde i et bedriftsmarked, enn som en privat selger – eller som en potensiell ny kunde hos en forhandler.  Du risikerer havne i en situasjon, der du i praksis har liten innflytelse p hva som regnes inn. Og har du aldri gjort dette fr, er ogs forhandlingsposisjonen din adskillig drligere enn for en flteadministrator som snakker med leasingselskaper ukentlig som en del av jobben.

Og kanskje noe av det viktigste til slutt: Etter tre r er det fortsatt ikke din bil. Da er plutselig ikke friheten ved leie, like mye verdt lenger.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.