hits

november 2015

Offentlig plegg: Bilbransjen skal markedsfre kunstig lavt drivstofforbruk

gas service
Picture licensed from: vwalakte / yayimages.com

Mlinger vi gjr blant vre rundt 40.000 biler har i flere r vist at alle biler i praksis bruker langt mer drivstoff enn hva de "skal". Dette er for mange en ikke-nyhet, men likevel et problem for bilister og biladministrasjonsbransjen. Myndighetene, ikke bilbransjen, har det strste ansvaret for at det er blitt slik.

Som en av bilbransjens strste kunder kunne det vrt lett for oss legge skylden for dette p bilprodusentene, men slik vi ser det er det frst og fremst myndighetene som insisterer p at det skal vre slik og som plegger bilbransjen opplyse om urealistiske forbrukstall.

Da vi startet vre mlinger for noen r siden fikk vi mye kjeft fra bilbransjen fordi vi pstod at nettopp deres biler brukte mer drivstoff enn det offisielle tallet. Ingen blir vel overrasket over at det var de som hadde det strste avviket i disse mlingene som protesterte mest og sterkest. Senere har motorpressen og flere forbrukerorganisasjoner kommet frem til det samme. Derfor er det f som n overraskes over dette. Og f som protesterer.

Ogs en alminnelig bilist vet dette, og minnes p det hver gang hun fyller tanken -den burde jo ikke blitt tom riktig s fort. For det er klart man merker det nr bilen i praksis bruker 30%, eller kanskje 50 %, mer drivstoff enn hva som stod p trykk i den glansede bilbrosjyren.

For oss i LeasePlan og for alle andre som driver med profesjonell biladministrasjon og bilkonomi er det like klart uheldig ikke vite hva som er reell drivstoffkostnad.

Variabelt hvor mye mer
Vre mlinger viser at hvor mye mer bilene bruker varierer ganske mye. Det er i seg selv et problem. Dessverre.

Dessverre fordi nr du m regne med at alle bilene bruker mer, og det samtidig er ganske i det bl hvor mye mer -da blir det nesten umulig velge bil ut i fra at "den bruker minst drivstoff". Utover den innlysende logikken i at en liten og lett bil sannsynligvis bruker mindre enn en stor og tung bil.

Det er ikke s enkelt at du "bare" kan legge p 25 -30 % og da f det "riktige" tallet. Samtidig, i en ikke perfekt verden -og som et helt uoffisielt stalltips -om det ikke er helt riktig s er det kanskje mindre feil enn ikke korrigere i det hele tatt.

Teori og praksis
Det er forskjellen mellom teori og praksis, eller om du vil forskjellen mellom laboratorium og vei som gjr at bilistene opplever et helt annet forbruk. De offisielle -og villedende -forbrukstallene er laboratorietall som fremkommer under svrt kunstige og gunstige forhold. Forhold du som bileier aldri vil oppleve. Noen eksempler er kjre med teipede drpninger (mindre luftmotstand), for hyt lufttrykk i dekkene (lavere rullemotstand), helt jevn overflate p veien, og st stille p "rdt lys" opp mot 25 % av tiden (da blir automatisk start/stop funksjon veldig fin ha). I tillegg m vi her hjemme legge p litt for typisk norske forhold med kaldt vr og mye "bakker og berg". Har du skiboks ker ogs det forbruket.

Fr det man ber om
Selvsagt tilpasser bilprodusentene seg et testsystem hvor slike laboratorietilpassinger er tillatt. Noe annet ville vel egentlig vrt dumt, eller faktisk umulig. De som nonchalant -eller bare veldig, veldig rlig -hadde kjrt testrunden med brede lavprofildekk, aircondition p god bls og noen flere normale forhold hadde ogs kjrt seg selv til skifteretten. Lavere forbruk betyr lavere avgifter og lavere pris til deg som kunde.

Praksis spiser teori til frokost
kritisere bilprodusentene for at bilene deres bruker mer drivstoff enn hva laboratorietestene viser blir derfor feil. Kritiser heller myndighetene som dikterer testen og som faktisk ogs forlanger at produsentene opplyser oss bilister om resultatet fra testene.

Bilprodusentene er plagt av myndigheten opplyse deg om resultatet fra lab testen, selv om alle vet at bilene bruker mer i praksis.

Myndighetene har neppe ment det slik, men de har ftt hva de har bedt om. Det er en myndighetsoppgave ikke tillate slike avvik fra alminnelig bruk og spesifisere noe i nrheten av realistiske mlinger. Heldigvis er de godt i gang med dette. Jo fr vi fr p plass et realistisk og uavhengig mleregime jo fr fr vi orden p drivstofforbruket.

Det heter seg i business at "kultur spiser strategi til frokost". Myndigheter og bilbransje m sammen minne hverandre p at "praksis spiser teori" til samme mltid.

www.leaseplan.no - www.leaseplango.no.

Regjeringen: Store skattelettelser til hndverkere



Regjeringen gr inn for fjerne uforutsigbare og urimelige krav for hndverkere, serviceteknikere og tilsvarende yrkesbilsjfrer. Krav som kan gi tilfeldige skatteregninger og straffeskatt p 50.000 kroner. I stedet tilbyr de 20.000 kroner i skattelette. Det er som det br vre.

Neste r kan du velge skattelegges for reell bruk av yrkesbilen eller velge en "snil"sjablongbeskatning, om forslaget vedtas av Stortinget. Nesten fire uker etter at forslaget ble presentert i forslaget til statsbudsjett for 2016 er denne viktige endringen ukjent for de fleste. For mange av sjfrene som sitter i LeasePlan-administrerte yrkesbiler og for mange titusener andre er dette en skattelette som setter annen promille- og prosentjustering i dyp skygge.

Synsing
Skjnn fra Skatteetaten rundt en hndverkers eller serviceteknikers bruk av den yrkesbilen han bruker i jobben kan ha store konomiske konsekvenser for den ansatte og for bedriften, slik reglene er i dag. Selv den minste omvei p veien fra jobb, for hente i barnehagen eller innom plsekiosken -alts privat bruk, utsetter arbeidstaker og arbeidsgiver for saksbehandlers "skjnn". Det blir da i prinsippet opp til den enkelte saksbehandler i Skatteetaten om du skal f ekstraregning og straffeskatt p opp mot 50.000 kroner. Nr skjnn tross alt ikke er noe annet enn synsing er det lett se at dagens system er helt urimelig.

Statlige overgrep
For med litt store ord er det snakk om manglende rettsikkerhet og fare for statlig overgrep. Det vi har i dag er et system laget for staten og ikke for innbyggerne. Rrleggeren m alts for flge loven frst kjre hjem med arbeidsbilen, deretter komme seg med annen bil eller kollektivt til barnehagen for plukke opp snnen og s hjem igjen. At det er -for si det svrt mildt -lite hensiktsmessig, er lett se.

Finansdepartementet uttrykker seg ogs klart i det de skriver "... Reglene kan oppfattes som uforutsigbare, vanskelige etterleve og til dels urimelige". Tydeligere enn det tror jeg ikke vi kan f det.

Krutt
Innrmmelsen er godt gjemt p side 79 i proposisjonen til Stortinget, og har som man kan forvente ikke ndd opp p forsiden av riksmedia. For oss i Leaseplan som er en smule nerdete rundt det med bil og konomi er dette ikke desto mindre "krutt". Det vil bety utrolig mye for den enkelte og for bedriften han jobber for.

Ganske enkelt
Fra neste r av kan du fre elektronisk kjrebok og kun bli skattlagt for reell privat bruk med n fast sats pr kilometer. Kr 3,40 pr kilometer for vre konkret. Elektronisk kjrebok er relativt enkelt, og det beste av alt er at du vet akkurat hva du skattelegges for. Dette er et godt alternativ om du bruker yrkesbilen til litt privat kjring. Og det er ikke noe skummelt skjnn inne i bildet.

Skattelette som monner
Vil du ha det enda enklere velger du sjablongbeskatning. Bruker du firmabilen mye privat kan det vre en helt grei ordning. Kjrebok er da ikke ndvendig. Prisen p dette blir halvert neste r, om bilen koster under 300.000 kroner. Det innfres et bunnfradrag p 50 % av bilens listepris, maksimalt 150.000,-. Resonnementet fra Finansdep. er at fordi yrkesbilen sannsynligvis er mindre egnet som privatbil enn en ren personbil s er det riktig redusere verdien med 50 %.

Det er alts en skattelette som monner. Tjener du for eksempel 300.000 i ret og bilen ogs koster 300.000 s kan du se frem til dryt 15.000 kroner mindre i skatt neste r.

Og om du bare av og til bruker yrkesbilen privat s kan du gjre det helt uten at kemneren bryr seg. Av og til vil si maksimalt 10 dager og maksimalt 1000 km.

For de dette gjelder er dette viktig rettsikkerhet og en mye strre skattelette enn en tusenlapp eller to mindre skatt i ret p den vanlige inntekten.

Selvsagt m bilbruker og arbeidsgiver bli enige om og hvordan bilen eventuelt skal kunne brukes privat. Dette fordi det er et frynsegode for bilbruker og en kostnad for arbeidsgiver.


I et ellers ganske tannlst statsbudsjett stiller vi oss sprsmlet hvorfor noe s bra er gjemt bort p side 79?

www.leaseplan.no - www.leaseplango.no.