hits

november 2011

Dum og rik?

I Norge selges det biler som aldri fr, mens andre land i Europa str i fare for g konkurs. Det gir grunn til ettertanke, og det vi br tenke mest p er hvor vi skal f kompetansen fra i fremtiden.

Vi kjpte 11 543 nye personbiler i oktober. Det er 8,1 prosent, eller 860 flere biler enn vi kjpte i oktober for ett r siden. Hvis du ser p snittet for de 10 foregende rene er nybilkjp opp 22 prosent og trenden er konsistent gjennom hele 2011, ut oktober.

Nordmenn bruker med andre ord penger p bil, og vi bruker s mye penger at vi faktisk slr de ellers s plitelige DnB-modellene der omsetningen av nye biler og den konomiske utviklingen i Norge henger nye sammen.

Man skulle tro at hyt nybilsalg og fremtidsoptimisme er gode tegn for en organisasjon som LeasePlan. Og selvflgelig er en sterk bilbransje og et marked som nsker fornye bilparken viktig for bunnlinjen. Men LeasePlan er ikke primrt en bilpusher, vi lever av kompetanse. Vi er avhengig av at Norge utdanner konomer, markedsfolk, analytikere og ledere – og da er vi ved sakens kjerne.

Fremtidens krise for Norge kommer ikke ndvendigvis til bli konomisk – selv om det er naivt tro at vi kan g uberrt gjennom et sammenbrudd i Eurosonen – men handle om kompetanse. Og mangel p kompetanse er det ikke s lett kjpe seg fri fra.

For noen r siden viste PISA-underskelsene at nesten 15 prosent av norske 15-ringer hadde problemer med lesing. Tallet blant voksne er ogs bekymringsfullt hyt – OECD hevder at rundt en million nordmenn leser for drlig til klare seg i det daglige - og konsekvensene av mangle en s grunnleggende ferdighet merkes ofte gjennom hele livet.

Behovet for skalte “varme hender” i omsorgssektoren i de neste ti-rene kommer til bli stort, langt strre enn vi er i stand til dekke med dagens utdanningstakt og rekruttering. Innen 2014 mener Statistisk Sentralbyr at vi trenger 200 000 nye arbeidstagere. Det er to r til, det.

Og i oljeindustrien, der de har gjort flere gigantiske funn p norsk sokkel bare i r, er mangelen p ingenirer s stor at utviklings- og utvinningstakten blir hemmet. Startlnnen for en ingenir fra NTNU er opp mot 600 000 kroner, og jeg tr ikke tenke p hva dette gjr med vr konkurranseevne og vrt kostnadsniv – langt mindre sjekke hva den samme ingeniren utdannet i India eller Kina koster.

Etter olje er det kunnskap som driver norsk konomi, med 500 000 sysselsatte og den nest hyeste verdiskapningen. Det er blant annet her vi trenger de 200 000 nye hodene, hvis vi skal unng det skrekkscenarioet som truer Norge mer enn en konomisk krise, nemlig kompetansekrisen.

Og vi trenger vr andel av disse menneskene; innovative, nytenkende, velutdannede og godt opplyste ansatte som klarer utvikle fremtidens biladministrasjonsprodukter og som hele tiden forbedrer de lsningene og prosessene vi allerede har utviklet for drifte vre kunders flter inn i fremtiden.

I dette perspektivet er ikke nybilsalget spesielt opplftende, snarer tvert i mot. Det kan lett tolkes som om vi lukker ynene for realitetene, ikke tar inn over oss at det konomiske tyngdepunktet i verden er p vei stover og at den eneste ammunisjonen vi har befinner seg i vre egne hoder.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff