hits

november 2009

Farge p tilvrelsen

De fleste av oss velger konomiske trygt nr vi bestemmer farge p bilen. Samtidig viser statistikk av den mest populre fargen i Europa ogs har strst skaderisiko. Hadde veien vrt et bedre sted, hvis alle kjrte med rdt?

Bil er personlighet. Ved siden av modell og motorstrrelse, er fargen den synligste mten vi kan kommunisere noe om oss selv p, gjennom valg av bil. Og de fleste farger har en eller annen form for mening, enten den er universell eller helt privat. Slv utstrler for eksempel status, mener forskeren Peter Weil ved University av Delaware.

Da kommer det heller ikke som noen overraskelse at de fargene det selges mest av i Europa, er svart, slv og gr. Det stemmer godt med tall vi finner i vr egen database nr vi sammenligner farge p en volummodell som Volkswagen Passat i 2006 og 2009 og finner akkurat den sammen slagsiden i fargevalget. Vi har faktisk blitt enda litt kjedeligere enn fr; For tre r siden var det et tydelig innslag av beige, brun, grnn – og ikke minst bl. N er det bare bl og brun som gir merkbart utslag, mens hvit og rd har dukket opp som sm prikker p radaren.

Farge flger ikke bare person, men ogs modell. Da det nylig viste seg at rde blir ble solgt atskillig raskere enn de svarte, gr og slvfargede, gikk den frste teorien ut p at det hadde noe med selve fargen gjre. Bilanalytiker i Bilforlaget, Per Morten Merg, mente noe annet i VG: Rd er en typisk smbilfarge, og mindre biler tar det kortere tid f solgt, enn store biler. Man hadde med andre ord ikke funnet frem til vidunderfargen som sikret restverdien, uansett modell og nypris. De rde bilene tilhrte bare et kjappere marked.

At sm biler har friskere farger, er det imidlertid lett underbygge. Vi plukket frem fargekartet til Ford Ka, og bega oss p ut tur ut i et landskap som var mildt sagt forvirrende – men fargerikt: Kunne du for eksempel tenke deg en Ka i fargen stobe, meditate eller jump. Eller er du mer en discoperson? Avhengig av svaret ville du endt opp med en snerte Ka i henholdsvis slv, en slags brungr, ubeskrivelig gul eller svart.

Man kan lage koblinger mellom forskjellige forhold knyttet til bil og farge i det uendelige. Det er imidlertid liten tvil om at det lnner seg ha et bevisst forhold til valget, og srlig hvis man kjper mange biler p en gang. For en del av vre kunder vil profilfarger og fringer vre bestemmende, men for alle kan det uansett vre lurt tenke p dette:

* Ingen biler krasjer mer enn de svarte – i hvert fall i Australia. Der har de gjennomfrt en underskelse av 850.000 skaderapporter som viser at sammenlignet med hvite biler, er risikoen for havne i en kollisjon med en svart bil 12 prosent hyere.

* I vr base ser vi at metallic lakk lnner seg og gir hyere restverdi. Det kan vre greit vite at dette valget ikke ndvendigvis handler om en utgift, men en mulig verdisikring.

* Velger du bil uten metallic lakk, p tross av mine godt dokumenterte rd, skal du vite at den laveste restverdien blir gitt for hvite og rde biler.

* Skal du frst velge en annerledes farge, s gjr det p en mindre bil. Da synes den selvflgelig bedre i trafikken, og du har et strre og kjappere annenhndsmarked nr den tiden kommer.

Til slutt br det vel ogs legges til, at man ikke m henge seg altfor mye opp i fargevalget og konsekvensene av dette. En underskelse NAF gjorde for en stund siden, viste at bde mannlige og kvinnelig bilkjpere la strre vekt p fargen enn p garantien nr de handlet nytt kjrety. Vi har forelpig til gode mte en flteadministrator som tenker p samme mte, men lover fungere som et nyttig korrektiv, hvis det skulle skje.

Ha en fortsatt fargerik vinter!

Benchmark bilen

Benchmarking er et verdifullt verkty, bokstavlig talt, nr driften av bilparken skal optimaliseres. I databasen kan vi jakte p sm og store marginer og variasjonene er til tider ganske betydelige. Det er mye tjene p lre av andre.

Benchmarking som metode er mye brukt i nringslivet, og handler enkelt sagt om sammenlikne seg med andre, enten innenfor samme organisasjon eller med konkurrerende virksomheter, for f en pekepinn om hvordan man presterer. Resultatene fungerer som utgangspunkt for forbedringsprosesser og endringstiltak.

Forutsetningen for en solid benchmarking er et omfattende sammenlikningsgrunnlag. I vr bransje innebrer det tilgang p store mengder data om biler og bilhold, og gode analytikere som er i stand til gjre enkeltdata tilgjengelige. LeasePlan har begge deler, og prver bruke denne ressursen s ofte vi kan vis a vis vre kunder. Og det er mye mer enn drivstoffkostnader som utgjr variablene i et totalregnskap, og som har betydning for hva firmabilparken koster rundt omkring i bedrifts-Norge.

Det er selvflgelig ingen vei utenom motorstrrelse, fordi den pvirker pris- og avgiftsnivet, drivstofforbruket og CO2-utslippene. Men selv to tilsynelatende ganske like modeller kan komme helt forskjellig ut nr kostnadene settes opp.

For ta et konstruert eksempel, der vi selvflgelig ville ha grepet resolutt inn og gitt vrt klare rd, basert p tallenes tale:

Vi bruker de etter hvert s omtalte A og B, og begge virksomhetene bestemte seg for kjpe et antall Volkswagen Passat. Denne modellen er for vrig en av de mest kjpte bilene i "mellomklassen", sammen med Ford Mondeo, Audi A4, Saab 9-3 og Toyota Avensis. Kunde A kjpte bensindrevne sedan'er og kunde B kjpte dieseldrevne stasjonsvogner. Da vi satt opp budsjett for bilene, endte vi opp med en forskjell i kostnader p 20 000 kroner pr. bil over tre r. rsaken er rett og slett at vi, basert p tallgrunnlaget fra databasen vet, at en sedan med bensinmotor faller mer i verdi enn en stasjonsvogn med dieselmotor. Den siste er i tillegg litt billigere i drift.

Selv nr bilene koster omtrent det samme, i et totalregnskapsperspektiv, er det en rekke faktorer som pvirker driftskostnaden, og som det kan vre vanskelig finberegne i forkant. I en del selskaper, blant annet innen oljeindustrien, er det for eksempel innfrt relativt strenge regler knyttet til alt fra hndvask og vaksiner til kjremnster og parkering. Flere steder i Stavanger-regionen tror jeg det godt skal gjre finne en parkert bil som str med snuten inn. Men virker disse HMS-tiltakene og gir de synlige utslag i for eksempel skadekostnader og –frekvens?

Basert p tall som NAF har offentliggjort tidligere, vet vi at en skade etter kollisjon mellom to biler i Norge i snitt koster 15 000 kroner reparere. (Str den ene bilen parkert eller blir rygget p, er kostnaden nede i under halvparten.)

Vre egne tall viser at snitt for noen av vre kunder er helt nede i 4.000 kroner pr. skade, alts 11 000 under de tallene NAF sitter p. Om det HMS-tiltak eller andre tiltak myntet p kjrestil og trafikkadferd – eller bare tilfeldigheter – som spiller inn, vet jeg ikke fr noen har underskt dette nrmere. Men det jeg kan si med sikkerhet er at det penbart lnner seg kikke p hva andre gjr, for spare egne penger.

Et siste eksempel handler om fltemiks; hvilke biler gjr hvilke jobber hos vre kunder. Vi har hentet ut tall som illustrerer forskjellen mellom en stor og en liten varebil, og regnestykket viser at differansen i totalkostnad for en Volkswagen Transporter og en Volkswagen Caddy som leases over 60 mneder og kjrer 20 000 kilometer i ret, er 85 000 kroner. Det er jo lett forst hvorfor, siden den store bilen koster mer bde kjpe og drive. Poenget er imidlertid at hvis de to kundene rent faktisk flytter det samme volumet med to forskjellige biler, s betaler den ene undvendig mye mer enn den andre.

Det er med andre ord mange innfallsvinkler til benchmarking, og mange muligheter til finne bde konkrete tips og gode ideer til spare penger og drifte mer hensiktsmessig i forhold til behov og budsjett. Og det grunnleggende sprsmlet en flte- eller konomiansvarlig i en virksomhet br stille seg, er kanskje: "Hva koster egentlig en bil – og hva bruker vi, sammenlignet med andre?"

Det er et godt startsted for vurdere om man fr nok igjen for pengene, eller ikke – og vi gir deg et solid utgangspunkt for finne det ut.