hits

oktober 2013

Vrakpant i mange-millionersklassen

Det m vre lov hpe p et skikkelig ryddesjau i bilavgiftene. Noe som er verdt noen hundre millioner, eller s. Ikke i lavere avgifter, men gjennom et enklere og mer effektivt avgiftssystem. Den nye bl-bl Regjeringen sier de vil fokusere p avbyrkratisere og forenkle Norge, og da kan det vre lov hpe p nettopp det.

Man kan ha mange meninger om bilavgiftene, men enkle er det neppe mange som mener at de er. Vrakpanten samfunnet fr om politikerne vraker det gamle systemet vil antakelig vre "skikkelig stor2, uten at jeg har forskt regne p belpene.

Det er vanskelig lage et system som bde er enkelt og som gir de politisk riktige incentivene. Det s vi av den forrige Regjeringens forslag som gjorde at noen miljsnille biler fikk hyere avgift, mens noen strre SUV'er fikk lavere avgift. Det var neppe hva de nsket. Mer sannsynlig en uventet konsekvens av en system som er laget for en helt annen tid.

Kan ikke bli bra

Her p kontoret tenker vi at metodikken med justere litt opp og ned p avgiftssatsene i dagens system ikke lenger er mten gjre det p. Det er mange komponenter, og ikke alle virker like relevante anno 2014. Her er noen smakebiter:

  • Hybridbiler: De fr en %-sats av avgiften de ville hatt om de var en bensin/dieselbil. En slags quick-fix for f dem inn i et system laget for en helt annen tid. Resultatet kan ikke bli srlig bra.
  • El- og brenselcellebiler: De er helt fritatt for engangsavgift, s lenge det varer. Om de senere havner inn i hybridsystemet ovenfor, eller om avgiften skal beregnes p en annen mte er helt i det bl.
  • Vekt: Biler avgiftbelegges blant annet p grunnlag av vekt. Sikkerhetsutstyr og innebygget sikkerhet i grunnkonstruksjonen er noe av det som gjr at bilene ikke blir s mye lettere. Vekt i seg selv er vel egentlig ikke s ille. Og hvorfor i praksis legge avgift p sikkerhet?
  • Hestekrefter og milj: Avgiften p miljutslipp (drivstofforbruk) er lett skjnne. Den p hestekrefter er verre. Vi ser hele tiden at nye og mer miljsnille biler bli dyrere fordi nye og renere motorer ikke bare er renere, men ogs samtidig sterkere. Dermed fr vi snodige Norges-modeller: Biler som bruker like mye drivstoff, men som er svakere. Det er kanskje ikke ndvendig?
  • Moms: Alle varer har moms og alle bedrifter trekker fra denne i sitt momsregnskap. Det er helt som det skal vre. Momsen p personbiler kan likevel ikke trekkes fra for de fleste bedrifter. Bare for varebiler. Vi som finansieringsselskap kan likevel trekke fra, men bare om vi eier bilen i minst i 36 mneder. Eier vi den mindre m vi tilbakefre et visst antall 36-deler. Enkelt er det ikke.
  • Eller ikke moms? Elbiler har imidlertid ikke moms, bortsett fra om du leaser den. Da blir det moms via leasingleien.

Og slik kunne jeg fortsatt med omregistreringsavgift og en hel rekke andre snodige regler. Om du bare skummet overfladisk over eksemplene ovenfor skjnner jeg deg godt. Det er innviklet, men samtidig var det en ganske forenklet og ufullstendig fremstilling. Derav behovet for vrake hele systemet og innfre et nytt, snarere enn flikke p det gamle.

Utdatert

Etter vr mening er dagens system bde komplisert og utdatert.

Et nytt, godt system kan vre vanskelig lage, men det m vre enkelt bruke. Det er som kjent ikke mulig lage omelett uten knuse noen egg, og det er vel slik at et nytt og enkelt system vil falle uheldig ut for noen bilmodeller og bra ut for noen andre. Dt tror jeg er noe man bare m akseptere i det store bildet. Overstyring blir lett til feilstyring. Produsentene har vist en imponerende evne til tilpasse modellene best mulig til dagens kompliserte regelverk. Jeg er sikker p at de vil vre minst like flinke til tilpasse seg en enklere regelverk.

Vi har hrt om tanker og planer om et nytt bilavgiftssystem i mange, mange r. N m det vre lov hpe p en rask og skikkelig Rusken-aksjon. Den dagen en hringsuttalelse dumper ned i postkassen vr blir vi skikkelig glade. Ikke engang en kort tidsfrist vil kunne delegge den gleden.

Hva det egentlig koster ha bil

Ikke la deg lure til tro at du kan kjre en ny bil til prisen av en kaffe latte om dagen, uansett hva reklamen foresker f deg til tro. Det kan fort koste det dobbelte, men ogs det er antakelig mye mindre enn hva du trodde det kostet.

Det er ikke det minste rart om en "vanlig" bilist blir litt forvirret. Den ene dagen kan hun lese selskaper, som for eksempel vrt eget LeasePlan, fortelle om verditap i flerfoldige titusenkroners-klassen, minst, hvert r for en alminnelig bil. Den neste dagen leser hun at den ikke koster mer enn en kaffe latte eller to om dagen.

Frre vil eie

Det er blitt ganske mange som velger ikke eie bilen de kjrer. De leaser den i stedet. En gang var leasing nrmeste synonymt med firmabiler, firmabilflter eller store direktrbiler. Ikke lenger. Om lag hver sjette nye bil du ser p veien er antakelig leaset. Mange sm firmaer og privatpersoner tenker n at det er det kunne bruke bilen som er viktig. Eie-delen er kanskje like mye bryderi som noe annet.

Slik sett flger bil trenden i andre deler av samfunnet. Hvorfor kjpe musikk, tenker mange? Nr du for en hundrelapp i mneden kan hre p s mye du vil av hva du vil gjennom Spotify eller Wimp. Mange synes det kan vre greit slippe ha en hel haug med CD'er fra flere r tilbake i stua. Srlig de du ikke lenger hrer noe srlig p.

Hva det koster

S hvor mange kaffekopper, eller norske kroner, koster det da kunne bruke bilen som du vil, men ikke eie den? La oss ta et eksempel.

I sommer kjrte Volkswagen en artig kampanje - med en hare, om noen husker den - hvor budskapet var at en dagsleie p kr 35,- gav deg en Volkswagen Up! Smarte lsninger, lave avgifter og gunstig finansiering skulle gi deg en dagsleie p kr 35,-, i flge reklamen.

Det frste poenget her er at en dagsleie p kr 35,- ikke sier noe srlig. Jeg kan godt leie deg en bil for 50 re dagen - hvilken som helst bil! Eller 500 kroner dagen. Det er akkurat det samme for meg. Forutsatt at du betaler en passende forskuddsleie.

Og rett nok, litt lenger ned annonsen str den lille skriften om gjennomsnittelig rsleie p kr 24.311, osv. Deler du det p 365 dager i ret kommer du til kr 67,- dag. Og det er jo heller slett ikke ille for en ny bil. En liten bil med begrenset utstyr, men likevel. Bare husk at det er kostnadene for "ha" bilen. Selvsagt vil du bruke bilen, ikke bare ha den stende, og da koster det mer.

Tilleggene er der

S er det jo alltid noe i tillegg. Hvor mye du bruker i diesel eller bensin kommer i tillegg. Og om du bulker eller riper opp bilen, vel, det vil ogs koste deg noen kaffekopper. Forsikring, jo da. Service ogs. Husk sprre om vinterdekk er med.

Hva koster det meg egentlig, da, vil du sikkert vite? TCO - Total Cost of Ownership - som det heter p fagsprket. Vrt anslag er om lag 120 kroner dagen, om du er en gjennomsnittskvinne/mann.

Billigere enn du trodde?

S da er vi der. Velger du en liten bil, men lave avgifter s kan du slippe ganske rimelig unna det. Selve bilen kan du f finansiert til en dagsleie som med forskuddsleie ligger p, ikke 35 kroner, men la oss si rundt 70 kroner. Og det er ogs billig, synes vi.

At det ikke blir mer enn et par kaffe latte ut av det sier vel ogs noe om prisen i byens kaffebarer.