hits

oktober 2012

Klagetull

Like sikkert som at Statsbudsjettet legges frem hver hst er det at klager og kritikk flger etter. Det er en demokratisk rett kunne klage, men det er ingen plikt. Ikke alltid er det noe grunnlag heller. Denne gangen var det ikke det. klage p dette Statsbudsjettet er tull.

Jeg skal begrense meg til snakke om noe jeg har greie p, nemlig bil og finans. Der var det denne gangen ingenting klage p. Budsjettet var sindig, ansvarlig og fornuftig. Og selv om ikke alt er optimalt – hva er vel det? – s har budsjettet stort sett en utvikling i riktig retning.

Men alts, like sikkert som at budsjettet blir lagt frem, like sikkert er det at noen med srinteresser klager. Da er det interessant se spennet i kommentarene.

Noen kaller budsjettet for puslete, noen ser et fremtidsrettet budsjett. Noen ser et paradoks eller noe umoralsk i at en rd-grnn regjering gjr biler i 2-millioners klassen 50 eller 100.000 kroner billigere, samtidig som noen alminnelige familiebiler blir noen f tusenlapper dyrere.

Det m vre lov forvente at man lfter blikket.

Noen vil at vrakpanten skal kraftig opp. Det vil selvsagt ogs gi en kraftig kning i nybilsalget. Bilmarkedet i Norge gr s det suser og vi trenger ikke noe som stimulerer til enda hyere bilsalg, som noen r senere vil gi en nedtur. Budsjettet er ogs nytralt p volum. Bilavgiftene er i snitt omtrent uendret. Bra, tenker jeg da.

S var det dette med diesel. Oslo kommune har skremt vettet av mange dieselbileiere. De truer med nekte dem kjre p de kaldeste og mest forurensede dagene. Og er det noen gang du gjerne vil kjre en varm bil kontra st og fryse og vente p en buss som ikke kommer s er det vel p de kalde dagene. Vr ferske, men dyktige, samferdselsminister har vel i praksis sagt at det ikke blir noe av. Likevel, diesel forurenser lokalt, det vet alle n. Budsjettet gjr dieselbilene litt dyrere og bensinbilene, spesielt de som bruker lite bensin, litt billigere. Bra, tenker jeg.

N er jeg usedvanlig glad i fjell, natur, sj og frisk luft og derfor blir jeg ogs glad nr Regjerningen i selve tittelen p pressemeldingen om bilavgiftene skriver at ”miljprofilen styrkes.” Det gjr de ved legge en litt strre andel av avgiften p utslipp og litt mindre andel p bilens hestekrefter som er en annen avgiftskomponent. Dette stimulerer til mer effektive motorer. Bra, tenker jeg for tredje gang. Jeg har et Kinderegg, og ingenting klage p.

At det ogs betyr at motorsterke, luksurise og kostbare biler blir 50 eller kanskje opp mot 100.000 kroner billigere er ikke vesentlig. En bil til to millioner kroner har fortsatt nesten en million i avgift.

Jeg ser dette i stedet som rette opp en feil som er blitt gjort tidligere hvor slike biler fikk mye hyere avgifter enn det var noen god grunn til.

Den ekstraordinrt store dieselandelen vi fikk etter avgiftsomleggingen i 2007 var ogs uheldig, er de fleste enige om. N rettes det opp. Nok en feil som rettes opp er omregistreringsavgiften som n settes kraftig ned. I alle fall kan ikke jeg se at det er riktig at det skal koste over 20.000 kroner bytte eier p en nyere bil. Spesielt er nedgangen stor p varebiler, noe som bidrar positivt til et vel fungerende annenhndsmarked.

Jeg kan kritisere folk for at de gjr feil, men ikke for at de tar ansvar og retter opp feil som er gjort tidligere.

Nr jeg velger se de store linjene ser jeg ogs at den gjennomsnittlige engangsavgiften for en ny personbil er omtrent p samme niv som i 2002, mens selve bilen er sterkere, sikrere og bedre p alle mter. Og jeg ser at avgiften er vesentlig lavere enn i toppret 2006. Om du nsker regne ut hva avgiften p din favorittbil er kan du g til nettstedet bilnorge.no sin avgiftskalkulator.

Akkurat som i fjor er det ingen grunn til verken g i demonstrasjonstog, arrangere kjr-sakte-aksjoner, lage Facebook-grupper mot Regjering og Storting, eller forske score billige poeng p kritisere et ansvarlig og sindig statsbudsjett.

Ansvarlige og sindige vil vi gjerne vre i LeasePlan ogs. Kanskje er det derfor vi liker dette Statsbudsjettet. klage p det er tull.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her fr du din daglige dose kommentarstoff

Det er etterp som gjelder

Kampen om ettermarkedet i bilbransjen hardner til. prve presse ut de uavhengige aktrene er imidlertid ingen god lsning, hverken for bransjen eller for kundene.

Biler er dyre, srlig sett fra et forbrukerststed. Etter eiendom er dette sannsynligvis den strste enkeltinvesteringen vi gjr gjennom livet – og det er ikke s veldig annerledes for en kommersiell virksomhet som er avhengig av biler i arbeidet.

Sett fra bilbransjens ststed er verden imidlertid litt annerledes. Konkurransen er hard, teknologiutviklingen gr raskt – og den koster – og marginene i bde salgs- og produksjonsleddene blir stadig mindre. Da er det ikke rart at ogs bilprodusenter og importrer og salgsleddet er interessert i det som skjer etter at bilen er solgt. Det er det nemlig store penger tjene p. Et eksempel er bilglassmarkedet, som Mekonomen mener har en verdi p godt over en milliard kroner bare i Norge.

Utviklingen de siste rene har frt til strre valgfrihet for kundene – spesielt i ettermarkedet – og en kt bevissthet rundt verdien av merke- og leverandruavhengige aktrer, som for eksempel LeasePlan. Men nr krybben er tom, bites hestene. N vil forhandlere og importrer sikre seg mer av ettermarkedet. Det er de selvflgelig velkomne til gjre – men det br ikke skje p bekostning av den valgfriheten forbrukerne har ftt p 2000-tallet.

Ordningen med at ogs uavhengige verksteder skal kunne gjennomfre service er et viktig skritt p veien mot et velfungerende ettermarked. Men den er ikke uproblematisk; leverandrene og merkeverkstedene befinner seg i en maktposisjon som de m vre oppmerksomme p – og srge for at de ikke utnytter negativt. Og en ting er hva som str p papiret – noe annet er hva som formidles over disken til bileiere som i utgangspunktet er redde for gjre noe som svekker garantien eller sjansen til f god hjelp hvis uhellet er ute.

Et eksempel er bilkjperen (han finnes p ordentlig) som har gjennomfrt servicekontroll hos NAF de siste rene. Da partikkelfilteret mtte skiftes for noen mneder siden, var merkeverkstedet veldig tvilende til om den uavhengige kjeden som l vegg i vegg med NAF, egentlig hadde byttet til riktig olje. S la de til at alle kundene som ikke fulgte leverandrens serviceregime mistet rettet til veihjelp og leiebil ved problemer utenfor Norge. Resultatet var at de klarte skape spass mye usikkerhet at bileieren i disse dager leverer kjretyet inn til service – hos merkeverkstedet.

Et annet eksempel, fra en kollega denne gangen, illustrer ogs hvordan strategien med skape usikkerhet rundt konkurrentenes evne til ta vare p bilen din, raskt kan gi resultater. Det dreier seg om en produsent som har gjort versjonering av programvare i bilene til et tema. Argumentet mot bytte fra merkeverkstedet til en uavhengig aktr, blir da at du fr oppdateringene senere enn du eller ville ha ftt, noe som selvflgelig ikke er optimalt for bilholdet.

Det er viktig understreke at ingen av disse eksemplene innebrer noe form for lovbrudd – men det er en hrfin balansegang fr du befinner deg p feil side av Markedsfringsloven. Og det skal heller ikke s mye til fr en del kunder fler at de indirekte blir tvunget til gjre valg som de egentlig ville ha gjort annerledes. Det tjener ikke leverandrene og merkene p i lengden, og det er ikke til kundens beste.

Jeg tror fremtiden, uavhengig av om du er knyttet til et merke eller ikke, er ndt til vre salg, service og leasing av biler p kundenes premisser. Fokuset m vre et best mulig, enklest mulig og rimeligst mulig bilhold – uten skjulte agendaer eller bindinger. Det er det beste, og det tror jeg p.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her fr du din daglige dose kommentarstoff