hits

september 2014

Full forvirring om elbilene egentlig er miljvennlige



Folk flest flokker til elbilene og setter seg p lange ventelister for f ta del i det avgiftsfrie elbileventyret. Bilselgere gnir seg i hendene, klimaforskere river seg i hret, mens konomer kaller hele det norske elbilprosjektet for galskapspolitikk.

Selv blir jeg og mine kollegaer litt irritert av at alt som handler om elbiler er s svart/hvitt. Noen er veldig for elbiler og kjemper ganske ukritisk for at bilene skal f mest mulig fordeler, lengst mulig. Andre finner frem kalkulatoren, regner seg frem til at det er konomisk vanvidd det som foregr, og at det er tusen andre, bedre og billigere mter oppn samme klimafordeler p. Selv finner vi tusen gode argumenter for hvorfor LeasePlan ikke skal bli en del av den diskusjonen. Grunnen til det har vi tidligere skrevet om her. Et hederlig unntak fra kortsiktig svart/hvitt-argumentasjon kunne vi lese i Aftenposten forrige lrdag.

Og s har vi en tredje gruppe som setter seg utenfor hele diskusjonen, men ppeker at vi har oversett at elbilene er mye mer forurensende produsere enn vanlige biler, p grunn av batteriet, og at de derfor kanskje likevel ikke er srlig miljvennlige nr det kommer til stykket?

Det er en konkret pstand vi synes det er greit belyse for se hvor grnn elbilen egentlig er. I mrket er som kjent alle katter gr.

Det er krystallklar logikk i at det har noe si hvor mye det forurenser produsere bilen, ikke bare kjre den. I den virkelige verden viser det seg da at elbilen kommer i alle nyanser av grtt - eller grnt - og i alle fall ikke bare i sort og hvitt.

Skitten produsere

La oss holde oss til CO2 som er den store, stygge klimaulven. Hvor mange gram CO2-ekvivalenter slipper en Nissan Leaf strrelse elbil ut fordelt p alle kilometer den kjrer fr den blir til spiker? Om lag 70 gram/km ser ut til vre konsensus blant forskere. Definisjonen p CO2-ekvivalenter finner du her. I tillegg kommer da strmmen. Er det ren vann- eller solkraft s blir det ikke noe i tillegg. Kommer strmmen fra et kullfyrt kraftverk kan tallet bli stort. Den uavhengige forskningsgruppen Shrink That Footprint har underskt 40 land og konkluderer med at Island og Paraguay kommer best ut med null tillegg for strmproduksjon og da totalt 70 gram. Norge er en god nummer tre med 74 gram/km, mens kullkraft i India fr tallet til skyte i vret til 370 gram/km. Til sammenlikning slipper en ny hybridbil ut om lag 180 gram CO2e/km, og en middels stor bensinbil om lag 300 gram CO2e/km - nr vi tar hensyn til produksjon av bilen, produksjon av drivstoffet og forbrenning av drivstoffet.

Praktisk talt

Dette er et vugge til grav perspektiv, noe de frreste har srlig forhold til, heller ikke vi i LeasePlan.

Om vi regner dette om til lpende forbruk pr kjrte kilometer blir det mye tydeligere hvor miljsnill elbilen er. Om du har en bensinbil p strrelse med en Nissan Leaf og kjrer med et gjennomsnittforbruk p 0,2 liter/mil, da er du like miljsnill som Leaf-sjfren. Det tilsvarer 46 gram CO2 pr kjrte kilometer. Dette er norske tall, basert p at elbilen kjrer p tilnrmet ren vannkraft.

I analysen er det for enkelhets skyld gtt ut i fra at bde elbilen og bensinbilen kjres like langt fr de skrotes. Vi tror de elbilene som s langt har kommet p veien vil kjre frre kilometer i lpet av levetiden. Om elbilen kjrer for eksempel 2/3 s mange kilometer som en bensinbil kjres, da m du bruke 0,3 liter/mil eller mindre for vre like miljsnill som elbilisten. Alts slippe ut mindre enn 69 gr CO2/km. Ingen rene bensinbiler klarer det i dag. Hvordan du regner om fra liter/mil til CO2/km kan du lese om i denne VG-artikkelen.

De nye ladbare hybridene som kommer n derimot er gode kandidater og br behandles mye mer likt elbilene i avgifter og incentiver enn hva er tilfellet i dag - men det er tema for en egen blogg.

N vet du at

Om det er noen gang du kan kjre bil med god samvittighet er det nr du kjrer en elbil. Det er vel det de fleste av oss trodde i utgangspunktet. N vet vi.

www.leaseplan.no - www.leaseplango.no.

Se moten som styrer bilsalget

Forbrukerne tar i mot nye bilmodeller med pne armer. Bilprodusenter som treffer riktig vil ofte selge svrt bra. Samtidig vil mange oppleve at populariteten varer kortere og kortere. Om ikke alt stemmer, snur forbrukerne ryggen til deg.

Veien fra "inne" til "ute" blir kortere, virker det som. Registreringsstatistikken viser kraftige endringer i populariteten til en del kjente bilmodeller.

Hvor etterspurt bilen din er nr du skal selge den som bruktbil har alt si for prisen, men hvordan skal du vite hva som er populrt tre, fire eller fem r frem i tid?

I LeasePlan er vi litt som meteorologene. Vi spr om fremtiden i bilpriser og popularitet, og vi har en del verkty og metoder for kunne forutsi dette s godt som mulig.

Dette er noe av det vi ser p:

Nyheter selger, men ikke alle

Nyheter selger, spesielt om de er i rett segment. Men hvor lenge er en nyhet en nyhet? Ikke veldig lenge. Mazda CX-5 kom for to r siden og solgte som varme hvetebrd. Allerede n ser vi antydninger til det som alle bakere s alt for godt vet. At varme hvetebrd fort blir kalde. Og kalde hvetebrd - vel - du kan fortsatt selge dem, men det gr tregere. CX-5 selger fortsatt veldig bra, men naturlig nok ikke s bra som i fjor. En helt ny modell av en gammel kjenning gjr ogs nytten. Toyota lanserte ny RAV4 samme r som CX-5 kom, og salget gikk i taket.

Nyheten br ogs vre i rett segment. Bde CX-5 og RAV4 er av typen mellomstor SUV og gjr du ting riktig med en slik bil s er du akkurat n populr og "in the money".

Nyheter er bra for bde popularitet og pris.

Stasjonsvogner p vei ned

Mange bilmodeller har de siste rene stupt i popularitet. Mens noen gr kraftig ned gr andre kraftig opp. Hvilke som gr opp og hvilke som gr ned er det ikke ndvendigvis lett vite, om du ikke flger mer enn gjennomsnittelig godt med p bilmarkedet. En trend er at de mellomstore SUV'ene har tatt salg fra det tradisjonelle stasjonsvognsegmentet.

Trygge og nrmest evig populre biler som Audi A4, Ford Mondeo, Volkswagen Passat, Volkswagen Polo, Volvo V70 og Toyota Avensis har alle sett markedsandelene krympe dramatisk. De er ned med mellom 50 % og 75 % de siste fire rene. Alts er de ikke s evig populre likevel, viser det seg.

BMWs nye 3-serie kom i fjor og har klart noe f andre har klart i det segmentet de siste rene - og det er vokse.

Om du er opptatt av trender og mote s flg utviklingen og velg biltyper som ker i popularitet, for eksempel mellomstore SUV'er. Er du mer tradisjonell og liker bedre den tradisjonelle stasjonsvognen, s prv f en god pris p den.

Bil er ikke bare konomi, slett ikke. Du skal trives med bilen, og den skal fungere etter behovene den enkelte bilkjper har.

Kamuflasjebiler

Den strste ikke-nyheten av alle i bilmarkedet m vre at elbiler er populre. Veldig populre. De bilmerkene som har elbiler priser seg lykkelig og selger alt de klarer f tak i hos fabrikkene. Ventelistene kan vre lange.

Dette gjelder ogs Volkswagen eGolf. Volkswagen er Norges strste bilmerke, mye p grunn av bestselgeren Golf som i alle r har vrt populr. N merker ogs Golf tyngdeloven. Det store salget av eGolf kamuflerer i statistikken det at salget av bensin/diesel variantene gr nedover. I august var nesten halvparten - 43 % for vre nyaktig - av alle nye Golf'er en eGolf. Om du synes det er hyt s vit da at den mindre VW Up! hadde el-motor i 82 % av tilfellene.

Elbiler er alts "in", men ikke sett et bastant likhetstegn mellom mote og konomi. Noen ganger m du betale for moten. Det kan vre konomisk gunstig med elbil, men det kommer helt an p hvordan du bruker bilen.

Stabile retrobiler

Det mest stabile du kan finne i et ustabilt bilmarked er trolig retro-modeller. Biler som Mini, Fiat 500 og VW Beetle endrer seg lite fra r til annet og de har sine relativt f, men trofaste tilhengere. Det gjr det lettere sp noe om annenhndsverdien.

Raskere

Motebildet i bilmarkedet skifter raskt og stadig raskere, observerer vi. Det er som er "in" i r kan vre "ut" om et r eller to. Det er sjelden at en modell holder seg populr i flere r. Det er stadig noe nytt, en ny modell som frister mer. Kundene er mindre lojale enn noen gang.

Vi i LeasePlan gr vi systematisk igjennom forholdene ovenfor, hvilke priser vi fr for bruktbilene vi selger - vi selger rundt 8000 bruktbiler i ret - og en lang rekke andre forhold, for bruke all data og kunnskap til se inn i krystallkulen. Hva vil fremtiden bringe?

Vi er litt stolte av det "vrvarselet" vi fr frem p den mten. Nr vi sjekker i ettertid ser vi at estimatene vre stemmer godt. Det gjr at vi kan gi riktige priser videre til vre kunder. I en stadig mer ustabil verden er risikoreduksjon i seg selv av stor verdi.

www.leaseplan.no - www.leaseplango.no.