hits

september 2009

Gy med mrketall

Nr elgjegerne bommer, lper viltet ut p veien i stedet. Da er det atskillige meter vinne p gode dekk og lys som virker.

Hsten er offisielt i gang, og den har vrt over oss i en uke allerede. Fortsatt er det lyst til et godt stykke ut p kvelden, relativt mildt om natten og ingen frost, men all erfaring tilsier at vi kommer til oppleve det samme kaoset i r den frste dagen med is p veien - for ikke snakke om nr snen kommer.

Jeg holder aldri opp undre meg over hvorfor bildene p Dagsrevyen om kvelden etter det frste snfallet til forveksling er lik de som viser London eller New York den ene dagen i ret det virkelig snr. Det er i hvert fall lett konstatere at julekvelden er for smpoter regne for alle kjerringer (og gubber), sammenlignet med minusgrader og usaltede veier.

I et forsk p komme vinteren i forkjpet, har vi dypdykket i databasen vr, analysert skadestatistikk og underskt om det er noe lre av grafene som dukker opp. Det frste vi kan konstatere er at hsten er atskillig mindre farlig enn vi opprinnelig trodde:

Vi definerer hsten som mnedene september, oktober og november, og ganske raskt viser det seg at peak'en i antall rapporterte skader ikke er et hstfenomen, men noe som skjer om vinteren. Januar, februar og mars er verst. Kanskje ikke s rart, med tanke p at snen har kommet ganske sent de siste rene.

Et fenomen som er litt vanskeligere forklare, er tallet som forteller at hsten er hytid for innbruddstyver som har spesialisert seg p bil. 31 % av alle tyverier fra det statistikken kaller "motorvogn", skjer om hsten. I samme periode skjer 34 % av rets viltulykker, sannsynligvis i sammenheng med jakta. Og det hadde jo vrt spennende se en sannsynlighetsberegning som sier noe om risikoen for bli skutt, satt opp i mot risikoen for bli pkjrt, hvis du er en elg. Kanskje det er tryggest i skogen, tross alt.

(Dette har vi naturlig nok ikke data p, men jeg sier som analytikerne vre: "Spr igjen neste r!" De kan i stedet fortelle at "glass" er den vanligste skaden ret sett under ett, tett fulgt av ryggeskader…)

Det eneste som hjelper mot tyveri er garasje eller alarm – og selv ikke det er nok hvis tyven er dreven og eieren langt unna. Viltulykker – og andre ulykker – er det imidlertid mulig forebygge, og dekk er et annet hett tema p denne tiden av ret. hndtere denne delen av bilvedlikeholdet riktig kan, i en gitt situasjon, utgjre forskjellen mellom et bom og et treff under hstjakta.

Her er noen gode rd – bde for dekkvedlikeholdet og hsten generelt:

* Ta deg tid til en hstsjekk, srg for at lys virker og at vindusviskerne gjr jobben nr slespruten str.

* Etterfyll vindusspylervske og srg for ha en ekstra kanne i bilen.

* Sjekk at varseltrekant og refleksvest er p plass.

* Ikke vent til i siste liten med skifte til vinterdekk. S snart utetemperaturen holder seg under 10–12 grader, er det uproblematisk legge om – hvis du kjrer piggfritt.

* Mnsterdybden er viktig og loven sier 1,6 mm for sommerdekk og 3 mm for vinterdekk. Det er imidlertid undvendig kjre dekkene helt ned, og NAF anbefaler henholdsvis 3 og 5 millimeter.

* Ettertrekk hjulmutterne etter noen mils kjring, de kan lsne etter at dekkene er skiftet.

* Sjekk lufttrykket etter at du har skiftet og et par ganger gjennom sesongen. Feil trykk gir slitasje, drligere kjreegenskaper, hyere bensinforbruk og hyre utslipp.

* Vask vinterdekk jevnlig, srlig hvis du kjrer mye p veier som saltes og som har mye asfaltstv.

* Oppbevaring: Dekkene skal aller helst lagres hengende, eller stende, hvis dette ikke er mulig. Unng en hy stabel. Da risikerer du at det nederste blir deformert. Plasser dekkene mrkt og kjlig.

Generelt kan det ogs vre greit huske p at enkelte billige dekktyper har dramatisk drligere egenskaper enn merkedekk, og at dekk som selges i Norden, skal vre tilpasset fre og klima. Det er det ikke alle som er, og du br med andre ord ikke kjpe billige dekk p nettet, men heller prute skikkelig p de du kjper hos en anerkjent forhandler.

Da er det bare stille seg i k, fr alle naboene gjr det samme, og nyte hsten etterp.

Ekstrautstyret er en investering

Ekstrautstyret du forhandler inn i prisen p din nye bil, kan bidra til sikre bruktbilprisen. Nr en forhandler rabatterer med direkte prisavslag, pner du ikke det samme.

Renten av lav, mens timeprisene p verkstedet sannsynligvis holder seg p et stabilt niv. Sprsmlet om hvor vidt det lnner seg drifte en litt eldre modell eller kjpe en ny, er stadig mer aktuelt. Velger du det siste, kan du spare penger p f med det rette ekstrautstyret.

Et sant eksempel fra virkeligheten, som viser hva som skjer nr prisavslaget blir gitt for en stor mengde biler p en gang: Etter jappetiden satt importr A og B tilbake med en stor flte leasingbiler de var ndt til selge. Importrene ga sttte til forhandlerne, som valgte bruke pengene p to forskjellige mter.

A sine forhandlere brukte sttten til gi direkte avslag i prisen og tilbd biler godt under det andre forhandlere kunne matche. B sine forhandlere valgte p sin side legge til ekstrautstyr p bilene de hadde p lager, i tillegg til at de skiftet til nye dekk. P den mten kunne de selge for en riktigere pris enn det A kunne.

P kort sikt var B sin strategi direkte omdmmebyggende; de unngikk svekke prisnivet p bilene sine. P lang sikt bidro de ogs til holde prisene p brukte biler, ved ke, ikke redusere, verdien p bilene de solgte.

Nr privatkunder kjper en og en bil, betyr ikke en rabatt like mye for bruktbilprisen. Ekstrautstyr, derimot, kan ha en direkte positiv effekt. Nr du tenker ekstrautstyr ved kjp av ny bil, har du med andre ord allerede begynt prosessen med selge den brukt. Og utfordringen er treffe med det utstyret du forhandler inn i prisen, eller eventuelt ogs betaler for f montert.

Airconditioning er et godt eksempel. For tte r siden var A/C fortsatt ekstrautstyr p en rekke bilmodeller. Det fantes p noen modeller og det var ogs mulig f det med som ekstrautstyr.

I dag kan man ganske sikkert se en forskjell i bruktprisen p de bilene som fikk med seg A/C og de som ikke gjorde det. Og mitt poeng er at her har kjperen en mulighet til tenke fremtidsrettet, og f med seg funksjonalitet som blir mye verdt om noen r.

Kanskje ryggesensor er et slikt ekstrautstyr som blir standard i fremtiden, rett og slett fordi moderne biler ofte er vanskelige se ut av. Kanskje flere og flere biler leveres med regnsensor, og kanskje de er mer verdt i Bergen enn i Oslo?, men det blir bare spekulasjoner.

Samtidig skal man vre klar over at det ikke er alle investeringene i ekstrautstyr, som gir gevinst ved bruktbilsalget. investere i skinnseter i en liten Volkswagen Polo er et godt eksempel p en utgift som neppe drar opp prisen nr du selger den brukt. P en BMW 525 stiller det seg sannsynligvis annerledes; bilen tilhrer et helt annet segment og en annen mlgruppe, som vil betale ekstra for denne bekreftelsen p at de har kjpt en bil litt utenom det vanlige.

Et annet eksempel p det samme: P noen biler, for eksempel Mercedes E-klasse og Audi A6, ser vi at automatgir gjr dem lettere selge. P mindre biler vil man sannsynligvis ikke f igjen denne automatgirinvesteringen nr den selges brukt.

Poenget mitt er at det lnner seg bruke litt tid og energi p tenke rundt dette i forbindelse med kjp av ny bil, og det er viktig vre oppmerksom p at det ikke finnes et fasitsvar. Snakk med andre, diskuter med selgeren og husk at han eller hun er like interessert i et sterkt annenhndsmarked som deg.

Ekstrautstyret er en investering

Ekstrautstyret du forhandler inn i prisen p din nye bil, kan bidra til sikre bruktbilprisen. Nr en forhandler rabatterer med direkte prisavslag, pner du ikke det samme.

Renten av lav, mens timeprisene p verkstedet sannsynligvis holder seg p et stabilt niv. Sprsmlet om hvor vidt det lnner seg drifte en litt eldre modell eller kjpe en ny, er stadig mer aktuelt. Velger du det siste, kan du spare penger p f med det rette ekstrautstyret.

Et sant eksempel fra virkeligheten, som viser hva som skjer nr prisavslaget blir gitt for en stor mengde biler p en gang: Etter jappetiden satt importr A og B tilbake med en stor flte leasingbiler de var ndt til selge. Importrene ga sttte til forhandlerne, som valgte bruke pengene p to forskjellige mter.

A sine forhandlere brukte sttten til gi direkte avslag i prisen og tilbd biler godt under det andre forhandlere kunne matche. B sine forhandlere valgte p sin side legge til ekstrautstyr p bilene de hadde p lager, i tillegg til at de skiftet til nye dekk. P den mten kunne de selge for en riktigere pris enn det A kunne.

P kort sikt var B sin strategi direkte omdmmebyggende; de unngikk svekke prisnivet p bilene sine. P lang sikt bidro de ogs til holde prisene p brukte biler, ved ke, ikke redusere, verdien p bilene de solgte.

Nr privatkunder kjper en og en bil, betyr ikke en rabatt like mye for bruktbilprisen. Ekstrautstyr, derimot, kan ha en direkte positiv effekt. Nr du tenker ekstrautstyr ved kjp av ny bil, har du med andre ord allerede begynt prosessen med selge den brukt. Og utfordringen er treffe med det utstyret du forhandler inn i prisen, eller eventuelt ogs betaler for f montert.

Airconditioning er et godt eksempel. For tte r siden var A/C fortsatt ekstrautstyr p en rekke bilmodeller. Det fantes p noen modeller og det var ogs mulig f det med som ekstrautstyr.

I dag kan man ganske sikkert se en forskjell i bruktprisen p de bilene som fikk med seg A/C og de som ikke gjorde det. Og mitt poeng er at her har kjperen en mulighet til tenke fremtidsrettet, og f med seg funksjonalitet som blir mye verdt om noen r.

Kanskje ryggesensor er et slikt ekstrautstyr som blir standard i fremtiden, rett og slett fordi moderne biler ofte er vanskelige se ut av. Kanskje flere og flere biler leveres med regnsensor, og kanskje de er mer verdt i Bergen enn i Oslo?, men det blir bare spekulasjoner.

Samtidig skal man vre klar over at det ikke er alle investeringene i ekstrautstyr, som gir gevinst ved bruktbilsalget. investere i skinnseter i en liten Volkswagen Polo er et godt eksempel p en utgift som neppe drar opp prisen nr du selger den brukt. P en BMW 525 stiller det seg sannsynligvis annerledes; bilen tilhrer et helt annet segment og en annen mlgruppe, som vil betale ekstra for denne bekreftelsen p at de har kjpt en bil litt utenom det vanlige.

Et annet eksempel p det samme: P noen biler, for eksempel Mercedes E-klasse og Audi A6, ser vi at automatgir gjr dem lettere selge. P mindre biler vil man sannsynligvis ikke f igjen denne automatgirinvesteringen nr den selges brukt.

Poenget mitt er at det lnner seg bruke litt tid og energi p tenke rundt dette i forbindelse med kjp av ny bil, og det er viktig vre oppmerksom p at det ikke finnes et fasitsvar. Snakk med andre, diskuter med selgeren og husk at han eller hun er like interessert i et sterkt annenhndsmarked som deg.