hits

juni 2012

En garanti med forpliktelser

Mange av oss har bedt om forutsigbarhet nr det gjelder elbilenes avgiftsfritak og «frynsegoder» i kollektivfeltene og bompengeringene. I Klimaforliket p Stortinget var det nettopp det vi fikk. S hva n?

En stadig innvending fra elbilskeptikere generelt, og kanskje bil- og leasingbransjen spesielt, har vrt usikkerheten knyttet til avgifts- og bompengefritaket og adgangen til kjre i kollektivfeltet. Ved siden av nullutslipp og god samvittighet er det liten tvil om at disse fordelene har bidratt til en god del av elbilsalget til n.

Klimaforliket p Stortinget slr bena under disse innvendingene. De rdgrnne, sammen med mellompartiene og Hyre klarte bli enige om garantere disse unntakene helt frem til utgangen av 2017 – eller inntil 50 000 biler. I denne saken var faktisk Stortinget s samstemt at til og med Fremskrittspartiet fikk vre med vise enighet da Norsk Elbilforening sirklet rundt Stortinget for minne politikerne om sin eksistens, i forkant av stemmegivningen.

LeasePlan er en av flere aktrer som har etterlyst den forutsigbarheten vi n har ftt. Selv om ikke alle i bransjen er enige med oss, mener vi elbil er et godt leasingalternativ for mange kunder med spesifikke behov. Vi hper at den magiske grensen p 50 000 biler blir brutt. Bde fordi kritisk masse er viktig for utbyggingen av infrastruktur og utviklingen av et annenhndsmarked – men ogs fordi en stor elbilflte vil bevise at disse bilene kan klare seg uten subsidier p sikt.

Vi har gjennom flere r opparbeidet oss et erfaringsgrunnlag, bde i samarbeid med produsentene og mange av de potensielle kundene, som gir oss verdifull erfaring nr elbiler skal vurderes. Men for kunne anbefale denne lsningen, er ogs vi avhengig av at usikkerheten ble redusert.

De neste fem rene kan bli en fruktbar periode for elbilleasing, ogs for grupper som tradisjonelt ikke har vrt s risikovillige. Med tvilen knyttet til myndighetenes sttte ryddet av veien, kan vi sannsynligvis tilby elbiler i strre omfang og til bedre betingelser, enn vi eller ville ha vrt i stand til gjre.

For n er det i realiteten bare momsen p elbilleasingen som utgjr flaskehalsen vi m forsere fr vr bransje gr tom for unnskyldninger for ikke satse skikkelig. Og det er faktisk viktig at vi satser p fremtiden teknologi, fr den har hatt sitt definitive gjennombrudd. Noen m g i bresjen, og i Norge har vi konomi til gjre dette, srlig nr myndighetene er med spleise p kostnadene.

Vr mte gi forutsigbarhet p i mellomperioden er ved garantere for den strste x-faktoren som er igjen etter forliket, nemlig restverdien. Vi lager avtaler som gjr denne kostnaden forutsigbar, p samme mte som Stortinget har gjort med avgifter og kollektivfelt.

At politikernes lfter bare er gyldige ut 2017, br heller ikke vre et problem. Alle i bilbransjen vet at en garanti m komme med en utlpsdato – noe annet er ren og skjr galskap. Samtidig minner vi oss selv p at 2017 er et valgr og at alt ligger til rette for nye, konstruktive forhandlinger partiene imellom, om hvordan de best mulig skal «please» de miljvennlige bilistene og velgerne ut i 2018.

Premium er den nye standarden

Premium-andelen er skyhy og spiser markedsandeler fra standard-segmentet i det norske markedet, men nr du gr litt bak tallene er bildet langt mer nyansert.

Vi flger med p mange tall, bde i bilmarkedet og i samfunnskonomien generelt – og det er ikke mangel p data som forteller hva som skjer og hvorfor. Men av og til m tallene tolkes og mulige konsekvenser drftes.

I Firmabilbarometeret, som vi setter sammen en gang i ret for beskrive utviklingen i markedet, finner vi ”premiumandelen”. Dette tallet mler ganske enkelt hvor mange premium-biler det selges i forhold til totalen. Trenden de siste rene viser helt klart at premium-merkene gr kraftig frem, nesten uansett hvordan du mler.

Basert p tall fra Opplysningsrdet for Veitrafikken finner vi at premiumandelen i det norske markedet var stabil p 23 prosent fra 2008 til 2010. I 2011 kte den til 24 prosent og hittil i r ligger premiumandelen p 27 prosent. Som for vrig er langt over hva som er vanlig ellers i Europa.

Nr vi ser p vr egen database s er den tilsynelatende et speilbilde av totalmarkedet. Samlet for alle vre kunder har ogs vi en premiumandel p 27 % hittil i r. Men det bruke gjennomsnittstall i analyser er ikke alltid s heldig. Splitter vi tallene ser vi at av de kundene som kan velge bilmerke fritt, selvsagt innenfor de kostnadsgrensene de har, velger hele 42 % et premiummerke. Og blant de kundene som ikke har fritt valg av merke er det kun 11 % som ender opp med premium. Med andre ord, svrt store forskjeller.

En leasingkunde forholder seg ofte til en mnedskostnad, ikke en innkjpspris p bilen. Nr s mange av de som kan velge, velger premium kan det indikere at rette modeller av premiummerker har en like lav total mnedskost som andre standardmodeller. Andre analyser vi har gjort viser at nringslivet ofte velger mindre ”smart” enn privatpersoner ved foretrekke merker og modeller som koster omtrent det samme, men som er mer nkterne og som gir mindre ”bil for pengene”.

I vr analyse ovenfor har vi definert Alfa Romeo, Audi, BMW, Jaguar, Lexus, Land Rover/Range Rover, Mercedes, Saab og Volvo inn i premium-kategorien. Jo da, det finnes flere premiummerker, Porsche for eksempel, men det er s f av de at det ikke endrer p tallene over.

Utviklingen i premiumandelen gjenspeiler frst og fremst den konomiske utviklingen i Norge etter finanskrisen i 2008. Vi klarte oss relativt godt igjennom selve nedgangen og har sett en sunn opphenting i rene etterp. Nordmenn har god rd, er optimistiske med tanke p fremtiden og bruker fortsatt penger p hus og bil.

Men hvis gr enda litt nyere til verks og prver finne andre utviklingstrekk bak denne trenden, mener vi se flere faktorer som kan bidra til forklare premium-segmentet sin vekst. Disse skyldes delvis nye, og strengere miljkrav som p sikt former ettersprselen etter merker og modeller, men er ogs knyttet til brukerne og en utvikling der bilen ikke lenger er det statussymbolet den en gang var.

Du kan for eksempel prve legge merke til hvordan en del pappa’er smiler overbrende til han som heter ungen i barnehagen i en Porsche Cayenne, mens han som kommer i en ny Nissan Leaf blir mtt med interesserte blikk og sprsml om sikkerhet, komfort og kjrelengde.

Noen av utviklingstrekkene vi legger merke til er disse:

  • Premium-markedet kommer til fortsette vokse. En viktig grunn til det er stadig flere mindre modeller fra premium-produsentene som konkurrerer lenger og lenger ned i standardmarkedet. Vi kommer til se at ny teknologi «debuterer» i disse modellene fr de dukker opp i de strre bilene.
  • Bilene kommer til bli mindre, men like fulle av utstyr som fr. Riktig teknologi sender viktige signaler om den som kjrer bilen.
  • Milj str i fokus, bde for de som lager bedriftens generelle retningslinjer og for de som kjrer bilen. Hybrider, hydrogenbiler, el-motor og plugin kommer til eksistere side om side.

Sprsmlet som melder seg, denne utviklingen tatt i betraktning, er selvflgelig «Hva er en premium-bil?» Holder det at bilen er produsert av en av dem vi definerte inn i premium-kategorien, uansett hvor stor/liten, godt/drlig utstyrt den er? Skal det handle om funksjonell kvalitet? Eller om merkevare?

I denne sammenhengen er det kanskje ikke selve definisjonen p premium-bil som er det interessante, men utviklingen og preferansene som ligger bak den jevne stigningen i premiumandelen. forst denne er viktig for oss og for vre kunder, nr vi hjelper dem med velge riktige biler.

Liker du kommentarstoff? Da br du sjekke NA24s utskte samling av skribenter.