hits

juni 2010

Vi trenger en sterk bilindustri

Da Obama flyttet inn i Det hvite hus arvet han en amerikansk bilindustri som, med unntak av Ford, nrmest l i ruiner. Hvis han ikke hadde bestemt seg for hjelpe den p fote igjen, kunne konsekvensene blitt enorme, og det langt ut over USAs grenser.

De tre store, Ford, Chrysler og General Motors (GM), flte alle konsekvensene av et fallende bilslag p kroppen - i et konomisk klima der det ble solgt 17 millioner biler i USA det ene ret og 10 millioner det andre. Med unntak av Ford, som klarte seg relativt godt under ledelse av Alan Mullaly, slet de to andre med kostnadskrevende organisasjoner, en dyr og tidvis ineffektiv arbeidsstokk, lite innovasjon og en feilsltt satsing p store, bensinslukende biler.

Lenge fr Lehman Brothers gikk over ende og startet det som skulle bli den alvorligste globale nedturen siden depresjonen p 30-tallet, hadde amerikanske politikere vrt klar over at den hjemlige bilindustrien tapte for bde Europa og Asia. Ledet av demokraten Nancy Pelosi hadde de gjennomfrt flere samtaler med lederne i de to store bilprodusentene, der de ble sltt av i hvor liten grad den alvorlige situasjonen hadde gtt opp for CEO'ene. Dette ble penbart for hele det amerikanske folket da industrien slo seg sammen for be Obama om 25 milliarder dollar i sttte vren 2009, og ankom mtet i Washington i hver sin private jet.

Obama sto ovenfor en helt reell beslutning; skulle han la Chrysler og GM g konkurs eller skulle han prve redde dem. Sannsynligheten for at en pengeinjeksjon i beste fall bare var en utsatt konkurs, var absolutt til stede. Samtidig handlet dette om millioner av amerikanske arbeidsplasser. Flere av rdgiverne hans mente problemstillingen var like mye moralsk som den var politisk og konomisk.

Obamas beslutning var som kjent bidra med penger fra det enorme TARP-fondet, som allerede var opprettet for hjelpe finansnringen. Han reddet i praksis den amerikanske bilindustrien og et stort antall arbeidsplasser, men min pstand er at han samtidig gjorde mye for fremtiden til den globale bilbransjen.

Logikken er egentlig ganske enkel: Bde i USA og i Europa str produsenter som Volkswagen, Audi, Ford, Renault og Saab ovenfor enorme utfordringer:

Milliarder av kroner m investeres i innovasjon og ny teknologi

* De m ekspandere i nye markeder

* De er utsatt for konkurranse fra tradisjonelle utfordrere

* De m hndtere nye, kinesiske og asiatiske produsenter

I denne situasjonen trenger vi en sterk bilindustri som evner ta med seg erfaringene de har gjort de siste 20 – 30 rene inn i fremtiden. Kombinert med kapital og dramatisk nytenkning er dette nkkelen til teknologien som skal gjre bilbransjen til en pdriver innen milj – mens de i dag ofte oppfattes som, og er en del av, problemet, ikke lsningen.

Allerede n virker det som om amerikansk bilindustri har klart snu trenden. Flere spennende modeller er underveis – vi har for eksempel skrevet om Volt tidligere – og GM har bde betalt tilbake TARP-pengene de mottok og forteller om et kende innenlandsk bilsalg. Det er gode signaler i en sitasjon der Kina er i ferd med, eller allerede har gtt forbi USA som verdens strste bilprodusent.

I Europa er tallene tilsvarende gode: Ordreboken hos Volkwagen i Tyskland er 30 prosent tykkere n enn i fjor p samme tid og i Norge selges det nye biler i et hyt tempo. Saab har ftt gode tilbakemeldinger p, og er i gang med salget av, sin 9-5 samtidig som de planlegger en retromodell. P toppen av det hele har de ftt med seg Ferrari-designeren Jason Castriota, mannen bak blant annet GranTurismo, i arbeidet med en luksusvariant av 9-3 i et forsk p ta opp kampen med BMW og Audi.

Og s m vi ta med den positive utviklingen i hjemlige Kongsberg Automotive, der de har vunnet en haug med kontrakter de siste mnedene og der nordmannen Ingvar Sviggum har tatt plass i styrelederstolen. Sviggum er fra fr nummer 2 i Ford Europa, med ansvar for en omsetning i strrelsesorden 230 milliarder dollar hver r.

Bilbransjen er i godt driv, heldigvis. Mitt poeng er at denne positive utviklingen m brukes fornuftig. De som fortsatt sitter og lurer p hvordan de skal skvise sitronene enda litt mer, er dmt til tape. De som vet at de lever p lnt tid, og som plyer overskudd og de ansattes engasjement inn i prosjekter der fokus er miljteknologi og fremtidens klimagunstige kjrety, kommer vi til kunne blogge om i rtier fremover.

Liker du kommentarstoff? Da br du sjekke NA24s utskte samling av skribenter.

Lukten av eksos om morgenen

Enten du plaget livet av broren din i baksetet p en liten Renault 4, har mistet pusten av utsikten oppover Trollstigen eller vknet til lukten av eksos p et lite motormotell i Italia; er du bilglad har du sannsynligvis vakre ferieminner p fire hjul.

Inspirert av det tidligere innlegget «Hva leser LeasePlan» og det faktum at det bare er noen uker til juli og mneden alle nordmenn lser dren og legger hverdagen bak seg, gikk det opp for oss at de LeasePlan-ansatte er en utappet ressurs. De er (nesten) helt vanlige mennesker og har sannsynligvis tips og rd som treffer et tverrsnitt av befolkningen.

Som tenkt, s gjort. Vi spurte hele gjengen om hvor de ville ha dratt p drmmetur med bilen. Et knippe svar finner du nedenfor, og hvis ferien ikke allerede er planlagt, har du ingen unnskyldning etter ha lest dette innlegget:

Fartsferie

«Det perfekte mlet for en bilferie for oss som er hektet p bil, m vre Nrburgring i Tyskland. En biltur gjennom et par land frst, fr man ankommer verdens kanskje mest bermte racerbane, som er pen for alle. Man kan f testet familiebrakka p den over 2 mil lange banen, med tilnavnet «det grnne helvetet», ved bare lse billett. Man har ogs mulighet for sitte p en runde med «taxi'n», en fullpotent Mercedes AMG med Sabine som sjfr. Det gr FORT, hun er en meget dyktig sjfr.»

Fjellveien til Italia

«Jeg var p bilferie i Italia for noen r siden. Kjrte gjennom Tyskland (gr fort, s her kan man teste fart), med en overnatting fr vi krysset Brennerpasset med fin natur og tyrolermusikk p radio. Da vi kom inn i Italia overnattet vi i Bolsano, vakker fjellby, og dagen etter fortsatte vi til Volterra i Toscana som var den endelige destinasjonen. Dette var en fin variert biltur (uten GPS) p Autobahn og fjellveier. P veien tilbake kjrte vi «innom» Plzen og Praha i Tsjekkia.»

Et lite stykke Norge

Norges beste biltur: Trollstigen og Geiranger m/utkikkspunktet Dalsnibba, en liten avstikker p noen km fra riksvei 60. Her kan du kjre bilen opp p 1500 meter (!) og har 360-graders utsikt, blant annet rett ned til Geirangerfjorden. Norges reste utkikkspunkt tilgjengelig med bil, uten klatre en meter til fots. Piknik i solnedgang her oppe i fint vr anbefales til de grader! Fruen og jeg satt der oppe i en og en halv time da vi var der for cirka tre r siden.

Barndommens biltur

«Bilferie er vel for mange synonym med stress, unger som hyler, ferjek, og forbannede bobiler (helst med tyske skilt, og klistremerker fra hele verden), som s vidt klarer forsere de slakkeste stigningene rundt om langs veiene vre. Men bilferier kan vre s mye mer – og ofte er det bten turen er lagt opp p, og for eksempel tilpasset barna, som er utslagsgivende p trivselen. En mulighet som jeg husker fra min barndom er legge ut p Norges-turne. Vi kjrte hele veien fra Oslo og opp til Bod langs E6, fr vi snudde og kjrte ned «kystveien»».

James Bond-tema

«Vi drar til Sveits og Frankrike med bil i r. En rundtur fra Genève via Montreux, Grindelwald og Zermatt i Sveits, under Mont Blanc og til Chamonix i Frankrike. Det blir natur og fjell s det holder – Alpene er som Jotunheimen p steroider. Bilen m tle bde oppover og nedover bakker med hy stignings faktor. Regner ogs med at diesel- og oljeforbruket blir over spesifisert snittforbruk med ferielastet bil og en kombinasjon av motorvei i hy hastighet og krabbing p fjellveier mellom Wengen og Eiger. Vi kombinerer bilferien med fotturer i fjellet, og Sveits er bra tilrettelagt for dette med Chaleter og gsthaus i fjellsidene over svnige sm dorfer. Jernbanens hjemland byr ogs p fine kombinasjoner av bil – fottur og tog til retur. Et av turmlene blir Schilthorn med restauranten Piz Gloria kjent fra James Bond-filmen hvor Julie Ege deltok.»

Og p tampen anbefaler vi ogs flere av sesongens Top Gear-episoder, blant annet med en tur gjennom Romania - og www.naf.no som et god researchverkty.

God planlegging!

Liker du kommentarstoff? Da br du sjekke NA24s utskte samling av skribenter.

Elbiler kommer fortsatt til/for kort

Det er ingen tvil om at vi trenger dem, men det er fortsatt et stykke igjen til elbilene str distansen ut. Men at det skjer spennende – og lovende ting – hos produsentene, er det liten tvil om.

Bildene fra Mexico Gulfen, der titusenvis av fat olje har rent ut i havet de siste ukene, og snart er i ferd med passere Exxon Valdez-utslippet for andre gang, er en passelig pminnelse om at fossilt brennstoff lever p lnt tid. Selv om stadig flere biler gr lenger og lenger p et synkende antall liter diesel eller bensin, er det liten tvil om at fremtiden tilhrer andre energikilder.

Dette faktum gjr det ekstra spennende flge med p utviklingen i bransjen akkurat n. Stadig flere produsenter annonserer nye modeller, eksisterende biler blir enten gjort helelektriske eller rekonstruert til hybrider og nye samarbeids- og utviklingskonstellasjoner bekrefter at det satses store penger p utviklingen. Aller siste nytt p samarbeidsfronten er Toyota sitt kjp av Tesla-aksjer for 50 millioner dollar og en avtale om samarbeide om fremtidige modeller.

En rask oversikt over hva som finnes i «pipe-line'en», satt sammen av de alltid oppdaterte flteanalytikerne i LeasePlan, gir flgende liste:

Think er jo her allerede, og har vrt her lenge. De har fortsatt alle muligheter til sl igjennom, s lenge de leverer biler som kan konkurrere med den blgen av alternativer som kommer til skylles over oss. Nissan LEAF lanseres p slutten av ret. Det gjr ogs Mitsubishi I-MIEV, som i tillegg kommer i en Citron og Peugeot-versjon. Undertegnede, som allerede nyter godt av samarbeidet til de tre produsentene, venter i spenning.

Autoindustri, som er et ssterselskap til Subaru Norge, har ftt et spennende agentur. BYD er i utgangspunktet en batteriprodusent, som n satser stort p elbiler. De forventes ta inn en plugg-inn hybrid mot slutten av ret, og en ren elbil i 2011. Litt uklart nr de nr markedet, men absolutt verdt flge med p.

I r og neste r finner du forhpentligvis ogs Ford Transit Connect, Reva med sin NXR og Tata Indica med «norsk drivlinje». At inderne hiver seg p, er interessant i seg selv. De fleste har ftt med seg at Asia er det nye Europa, og dette er sannsynligvis bare starten p den indiske, og kinesiske, bilindustriens inntog i vrt nabolag.

I 2012 venter vi fire modeller fra Renault, blant annet en varebil, og forhpentligvis Tesla Model S. S er det Volkswagen sin tur i 2013, med Up, Golf og Jetta.

Som sagt tror jeg det er en stund til elbilene spiser seg merkbart inn p fossilmarkedet. Det betyr at en rekke kommende hybrider representerer den mest spennende mellomlsningen. Av disse er det kanskje Chevrolet Volt som forteller mest om fremtiden.

Volt-prosjektet har holdt farten oppe, p tross av den amerikanske reorganiseringen av bilindustrien, og allerede kjrer nrmere hundre fabrikksproduserte Volt p amerikanske veier, som testbiler. Den offisielle lanseringen skjer i slutten av ret.

Volt tar fire passasjerer og klarer en topphastighet p 160 km/t og kommer nesten 65 km langt p ett batteri. Den distansen dekker over 75 prosent av amerikanernes pendlebehov, noe som ogs i Norge vil vre en vesentlig faktor for gjennombrudd i salget. Nr strmmen er slutt slr imidlertid den lille bensinmotoren seg p, for produsere strm til ytterligere 483 kilometer.

For illustrere hvordan GM satser p fremtiden med denne bilen, er det interessant legge merke til de sm mobiltelefonapplikasjonene for Google sitt operativsystem Android, som ble lanserte p selskapets utviklermesse i USA for to uker siden. GPS-funksjonalitet er i ferd med bli en selvflge, men denne gangen ble det ogs presentert programvare som bde varsler om strmniv og drivstofforbruk i bilen, og lsninger som gjr at batteriet lader nr strmmen i nettet er billigst. Og da snakker jeg om batteriet p bilen ikke mobilen.

Fra mitt ststed er det selvflgelig ekstra interessant vurdere utviklingen fra et leasing-perspektiv – og selv med gode elbiler er det en god stund til disse overtar for dagens LeasePlan-modeller. Skal det skje m flere ting endre seg ( - og det regner jeg med at de kommer til gjre):

* Vi m f 5-seters elbiler med plass til en hel familie – og et sikkerhetsniv de kan leve med, bokstavlig talt

* Totalkostnadene br ligge p dagens niv for en fossil bil

* Rekkevidden m bli strre - selv om hurtigladning, slik blant annet Zero vil teste, kan lse en del

* Det m oppst et strre marked for brukte elbiler - noe som forutsetter at de frste punktene lses

* Momsproblematikken m lses: Leasing av elbiler er i dag momsbelagt og p samme mte som ved leasing av fossile personbiler fr kundene ikke refundert denne momsen. Hadde elektriske personbiler biler ftt momsrefusjon p lik linje med fossile varebiler ville de vrt mere konkurransedyktige i leasingsammenheng.

Som de fleste vel skjnner, venter jeg ivrig p de frste elbilene som kan ta opp kampen. I mellomtiden er det sannsynligvis et kende marked for elbilene som et differensiert kjrety, til bruk ved bykjring og korte pendleravstander. Jeg ser gjerne ordninger á la bysykkelen som har vrt en suksess i blant annet Oslo – og vi str klare til lease ut sm flter av elektriske nyttekjretyer nr markedet ber om det.

Liker du kommentarstoff? Da br du sjekke NA24s utskte samling av skribenter.