hits

mai 2014

Dyrere biler neste r

Vrt interne langtidsvarsel for bilprisene viser moderat til stor sjanse for dyrere biler neste r. Jokeren i det hele er om myndighetene holder avgiftsnivet oppe slik de har sagt de vil gjre. Det har de tradisjon for vre flinke til.

Bolignringen er hele tiden synlig i media og spr boligprisene opp og ned. Mest opp. Aksjeanalytikerne gjr det samme. Opp og ned, mest opp. Vi vil med dette ta ansvar for at ogs vr del av nringslivet - den som handler om bil og finansiering - kommer med et varsel. Etter flere r med synkende priser for stadig bedre biler spr vi bilprisene opp neste r.

Vil ikke tape

Finansdepartementet har alltid vrt krystallklar p n ting. De totale inntektene fra bilavgiftene skal holdes konstant. Om noen avgifter gr ned - for eksempel p lavutslippsbiler - s vil avgiftene p andre biler g opp. Det har vi alltid kunnet stole p.

I r vil staten "tape" avgifter p mellom 3 og 4 milliarder kroner fordi elbilene er fritatt for dette. Det er 5 - 7 % av de totale bilavgiftene. Smpenger, tenker du kanskje, i et budsjett som har rundet 1300 milliarder. I revidert nasjonalbudsjett viste Regjeringen da ogs at de str ved det de tidligere har sagt om at elbilfordelene skal vre uendret ut 2017, eller til 50.000 biler. Forbilledlig oppfrsel, egentlig. Nringslivet har alltid bedt om forutsigbare rammebetingelser. De gjorde ikke det mange fryktet _ at de skulle ta igjen tapet p bensin- og dieselbilene. Kanskje skyldes det et regimeskifte, kanskje - og mer sannsynlig - skyldes det at vi allerede er nesten halvveis i ret.

Str de ved det de sier?

Neste r, i 2015, frykter vi derfor at det faktisk vil bli justeringer i avgiftene. Justeringer som gjr fossile biler - bensin/dieselbiler - dyrere. Samtidig mener vi, og sikkert mange med oss, at Norge ikke er tjent med enda hyere bilpriser, enda strre forskjeller mot de fleste andre europeiske landene, relativt sett enda rimeligere elbiler, og enda strre kostnader for nringslivet.

Vi mener bilprisene er hye nok og elbilincentivene allerede er sterke nok. Tidligere har vi skrevet at vi ikke bryr oss om de kanskje er i overkant sterke. Det str vi ved, men vi ser ingen grunn til gjre dem enda sterkere. Allerede i dag fr vi snodige utslag som at hi-fi anlegg, panorama soltak og annet eksklusivt utstyr ikke tillegges moms om det sitter p en elbil. Ganske langt fra hva lovgiverne hadde i tankene da de laget dette regelverket vil jeg tro.

Tror, hper ikke

Vi tror - les frykter - at behovet for opprettholde inntektene og ke avgiftene p fossilbilene slr sterkest inn neste r. Det vil jo ogs vre miljpolitisk korrekt. Vi hper likevel at statskassen er romslig nok til svelge noen milliarder i "tap" p det tross alt midlertidige fritaket for elbiler, og at fossilbilene fr vre i fred. S ser vi veldig frem til det politikerne i uttallige budsjetter har varslet - en "helhetlig gjennomgang av kjrety- og drivstoffavgiftene med sikte p endringer for stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljvennlige valg".

Kynikere vil kanskje ha det til at vi spr hyere bilpriser neste r fordi vi eier mellom 30.000 og 40.000 biler og klart vil tjene mer p de om prisene gr opp. P kort sikt er det riktig, men vi er helt avhengig av at nringslivet er i stand til holde seg med biler i fremtiden ogs.

Om bilene blir dyrere blir ettersprselen mindre. Vi i LeasePlan er akkurat som resten av nringslivet mest tjent med at bilene ikke blir enda dyrere. Forskjellene til resten av Europa m bli mindre, ikke strre. Vi bruker allerede en strre andel av husholdningsinntekten til transport enn noe annet land i Europa. 50 % mer enn gjennomsnittet for EU-landene. Kanskje kan vi kvitte oss med omregistreringsavgiften? Ingen land i EU har den.

Vi hper p prisnedgang, og forbereder oss p oppgang. Vi hper det beste og forbereder oss p det verste.

"Buss for bil" slr an

Tilbudet "buss for bil" slr an i alle strre norske byer. Unge nordmenn snur ryggen til bilen og hopper p bussen. Bedre med en fin mobil i hnden enn en fin bil p parkeringsplassen, tenker de.

Vesentlig frre nordmenn under 24 r tar frerkort n, sammenlignet med for 10 r siden, skriver Aftenposten, og viser til tall fra Statens Vegvesen. Tallene viser at veksten i nordmenns bilkjring har stoppet helt opp de siste seks-syv rene. Selv med et kollektivtilbud som mange sikkert med rette mener kunne vrt bedre og billigere snur unge voksne ryggen til bilprodusentenes reklame og fornyer mnedskortet.

Volumsyken

I vrt firma str vi p siden av bilbransjen, men lever med den hver dag. Ikke i den, men med den. I over 100 r har bilbransjen pushet p oss biler. S lenge har jeg og mine kollegaer ikke vrt med, men lenge nok til kunne si at ingenting er nytt i s mte. Som alltid dreier det seg om flere biler. Nyere biler. Ny grill og en knekk p panseret der det fr var glatt. Nye farger. Lp og kjp. En ny modell er gjerne litt strre enn den gamle med samme navn. Slik har du kjpt strre bil uten tenke s mye over det. Alt har handlet om volum. Produsentene kjemper seg i mellom med salg som mleparameter. Bonusen gr til selgeren som nr salgsmlene, mlt i antall biler.

Store fabrikker med ditto investeringer har forlangt volum for vre lnnsomme. Produsentene pusher importrene som pusher forhandlerne som pusher biler p oss forbrukere. Villig har vi latt oss forfre. Bilen har jo gitt oss frihet. Inntil n. Kene er mange og parkeringsplassene er f. Det er mer stress med bil enn uten, mener flere - som lever helt fint uten bil s lenge mobilabonnementet har nok data inkludert. Og med et trikkekort da.

Den nye generasjon forbruker sier "nei hvorfor det"?, der vi fr sa "ja, selvflgelig". Mange tar ikke lappen, og tar de lappen kjrer de likevel mye mindre enn min generasjon gjorde da vi var i 20-rene.

Delegenerasjonen

Noen velger det de nok anser som det beste fra begge verdener. De tar frerkort, men har ikke bil. Bare en sjelden gang, nr de skal hente mbler p IKEA eller kjre ski i Hemsedal med vennegjengen, fler de et bilbehov. Og da leier de en, gjerne gjennom et bilkollektiv eller annen form for bildeling. Et ssterselskap av LeasePlan i Nederland har drevet med bildeling i over 10 r, og jeg lar meg fortelle at en bildelingsbil kan erstatte 12 - 14 privatbiler. Bedrifter kan redusere bilflten med s mye som 30 % uten at de blir mindre mobile. Det gir helt nye perspektiver for lavere kostnader, og for flere ledige parkeringsplasser.

Tar bussen til byen

Langstrakte Norge er blitt urbant. Som alle andre land. Det er mange slagord i politikken om levende og vakre bygder. Like fullt tar den yngre generasjonen bussen til byen. Og blir der. Det er miljvennlig bo i by, forteller byforskere oss, og gnir salt inn i bygdesret. Mer produktivt ogs.

Fire av fem nordmenn bor i byer eller tettbebygde strk og stadig flere av dem har ikke det vi har blitt vant til ta for gitt - en bil. Du "m" fortsatt ha bil om du bor "p landet", men det er ikke mange nok som gjr det til at det monner.

Blir ikke flere

Det vil neppe bli veldig mange flere av dem - bilene - i Norge eller andre I-land. Da er det kanskje like godt slutte med volumjaget? Ikke kjempe mot denne megatrenden, men finne den rette mten surfe med den.

Kanskje burde bilbransjen heller lre av for eksempel Vinmonopolet? Ikke flest, strst, mest, nyest - men den ene som passer deg best. Akkurat som en faghandel som Vinmonopolet hjelper deg med finne den rette vinen til akkurat det du skal spise p lrdag. Kanskje er den litt dyrere, men ogs mye bedre enn du hadde tenkt deg. De oppmuntrer deg slett ikke til drikke mest mulig for s komme tilbake dagen etter for prve en ny flaske. Slett ikke.

Bilprodusenten som nsker bli strre har fortsatt muligheten til det om den bare blir bedre enn de andre i bransjen. Den som gir det beste tilbudet vil kunne vokse selv om markedet ikke vokser, tror jeg. I alle fall er det filosofien vi jobber etter i LeasePlan.

Driverne bak denne trenden som kalles Peak Car har jeg tidligere skrevet om her.