hits

april 2010

Blir askegrtt den nye motefargen?

Brun er p full fart inn i LeasePlan-flten, og noen elleville sjeler kjrer rundt i hvite biler denne vren. Det er en stor sjanse for at disse har kjpt en Volvo, at de skulle nske det var en crossover og at det burde vrt en hybrid.

Farger er ofte tema nummer en nr moteeksperter diskuterer vrens trender. Og for de som ikke har ftt det med seg: Denim, blonder, etnisk miks og en sporty look er veldig riktig akkurat n og kanskje i mang mneder fremover. Det er faktisk ogs svart og hvitt - og ikke bare nr det gjelder klr.

Ukens dukkert i databasen forteller at ogs LeasePlan sine kunder har ftt med seg at disse to klassiske sjakkfargene gjr seg p bilen. Basert p de bilene som ligger til bestilling akkurat n kan jeg se at 36 prosent av dem er sorte. 3 prosent av dem er hvite, noe som er ganske mye siden vi lenge har anbefalt folk ikke kjpe denne fargen, mens 19 prosent er gr, 17 prosent er slv og 12 prosent er bl. Brun og bronse vil det ogs finnes 3 prosent av nr disse bestillingene er levert, og hvis vulkanutbruddet p Island ikke snart gir seg, regner vi med levere en del askegr biler ut over sen vr og tidlig sommer.

Hvis vi flytter oss fra vr egen flte til landet som helhet, og bruker tall fra OFV, er Volvo er n det 4. strste merket etter et sterkt r i fjor. P plassene foran ligger Toyota, Volkswagen og Ford – og s langt i r har Ford et forsprang p bare 10 biler. En av de modellene som bidrar til pene tall i statistikken er XC60, og det blir spennende se hva som skjer nr S60 kommer til hsten – og stasjonsvognutgaven V60 i 2011.

Det er ikke alltid like lett vite hva som er en SUV og hva som er en "crossover" – og begrepet ble sannsynligvis skapt fordi bransjen s at SUV'ene holdt p bli politisk ukorrekte. Men hvis vi er snille og kjper produsentenes egne definisjoner, m er det tydelig at crossover er et segment i vekst, der det stadig dukker opp nye modeller. Nissan Qashqai klatrer fra en 6. plass p salgsstatistikken i 2009 til en 4. plass s langt i r. Toyota Urban Cruiser gr fra 18. til 13. og Peugeot 3008 har gtt rett inn p 7. Stalltipsene for 2010 sier at det lnner seg flge med p bde Skoda Yeti og den kommende Mitsubishi ASX.

Miljbevissthet har vrt en trend lenge og mange av dieselbilene i LeasePlan-flten har s lave CO2-utslipp at de fortjener betegnelsen "miljbil". I fjor tok imidlertid ogs salget av hybrider av, og i praksis snakker vi da om Toyota Prius. P tross av en del motbr i media, mildt sagt, ligger den n p 8. plass p salgsstatistikken og har allerede passert mer enn halvparten av fjorrssalget. Her er det penbart ogs rom for konkurrenter, og denne trenden og dette markedet flger vi med stor spenning.

Det er to andre trender som ogs er ganske penbare. Den ene er sikkerhet. Enten det dreier seg om parkeringsassistenter, ddvinkelvarsling, GPS'er som bare gir deg lyd nr bilen ruller eller fremtidens frerlse biler, finnes det f grenser for hva som er interessant nr ny bil skal handles inn.

Og s kommer du selvflgelig ikke utenom den generelle miljtrenden. Vi s at hybridene (Prius) har tatt en enda litt strre markedsandel. Samtidig blir det stadig mer populrt, bde kjre og profilere seg med en skikkelig kompakt firehjuling, enten el-basert eller med et lavt forbruk og et srdeles knapt utslipp. Senest i forrige uke sto flere samfunnstopper frem som kompakt- og elbilentusiaster, blant annet Rune Bjerke i DnB NOR, og nr selv Aston Martin jobber med en kompakt utgave av sine supersportsbiler, skal det godt gjres ikke vre enig i at noe er p gang.

God vr!

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Dyr i drift

Sprsmlet er ikke om du har rd til kjpe bilen - men om du har rd til beholde den?

Hver mned tikker det inn store mengder data til vr analyseavdeling fra de rundt 30 000 bilene vi drifter for norske leasingkunder. Med utgangspunkt i denne informasjonen gjr vi en rekke lpende analyser som igjen blir en del av beslutningsgrunnlaget for hvilke rd vi gir til vre kunder og hvordan vi priser en avtale.

Det er imidlertid nesten ubegrenset hva vi kan f til med tallene, s lenge beregningene lar seg gjre innenfor funksjonaliteten i et regneark eller et analyseprogram. Nylig plukket vi for eksempel ut 8 000 biler, beregnet drivstofforbruket og kryssjekket dette mot produsentenes oppgitte "EU-norm". Som en del sikkert har ftt med seg i media, var forskjellen mellom reelt og oppgitt forbruk relativt stort. Miljbilen Toyota Prius brukte 27 prosent mer drivstoff enn det du skulle tro hvis du bare leser brosjyremateriellet som du fr hos forhandleren. I snitt l overforbruket p 17 prosent for diesel og 19 prosent for bensin.

Det er mange rsaker til at gapet blir s stort, og mange av dem er knyttet til forskjellen mellom en 20 minutters test p ruller et sted i Europa og norske vinterveier i sterk motvind med skiboks p taket. Men uavhengig av disse forklaringene tenker jeg at man raskt kan g p en smell hvis man bare tenker innkjpspris nr man skal belaste husholdningsbudsjettet med en ny bil. Driftskostnader er vel s viktig for om man har rd til bilen – og de kostnadene er ikke en konstant strrelse.

Jeg spurte som vanlige vre analytikere om litt tall, og i retur fikk jeg denne informative grafen, hentet fra Statistisk Sentralbyr:

Den oransje streken er konsumprisindeksen og viser en jevn, men begrenset stigning i den 10-rs perioden tabellen dekker. Den svarte linjen, som egentlig ser litt ut som den oransje, er bilprisene. Men s har du den gr linjen som viser prisutviklingen p vedlikehold og reparasjon av biler p verksted. Sammenliknet med den generelle prisutvikling har kostnadene knyttet til service og reparasjoner med andre ord gtt rett til vrs.

Hvis vi leter i vre egene tall, slr ikke denne prisstigningen sterkt ut. I vr base er faktisk kostnaden pr. kilometer relativt stabil over de siste rene – og siden det ikke finnes noe fasitsvar p hvorfor, gir det meg gode muligheter til spekulere i rsakene.

Selv om det er flere grunner til at service- og reparasjonskostnadene stiger, m en stadig mer elektronisk og avansert bilpark ta en del av skylden. Moderne biler er fullstappet av sensorer som styrer alt fra ABS og A/C til ESP og nr en av disse holder opp virke lyser instrumentpanelet som et  juletre helt til du finner veien til et verksted.

De fleste av disse feilene vil sannsynligvis dukke opp nr bilen er noen r gammel, garantitiden har lpt ut, og vi har solgt bilene videre. Derfor ser vi utslaget hos SSB, men ikke hos oss. Og dette er selvflgelig informasjon som br vre med i regnestykket nr du vurderer kjpe ny eller brukt – og nr du bestemmer deg for hvor lenge du vil eie den nye.

Nr kostnadene holder seg konstante mens prisene gr opp, m det ogs bety at tiden som brukes p hver enkelt bil er mindre. Det kan henge sammen med at serviceintervallene har blitt lengre de siste rene. Og mens de som kjper ny bil ser et redusert behov for dyre verkstedopphold, viser tallene at kostnadene er de samme.

Og da er det jo interessant merke seg at tiden mellom hver service n er i ferd med bli kortere igjen. Hvis timeprisene ikke justeres tilbake tilsvarende, innebrer det i realiteten nok en prisstigning.

Det er ikke mitt ml beskylde bransjen for fiffige regnevelser og skjulte priskninger. Poenget mitt er at en kjper alltid vil ha mye igjen for g bak tallene han eller hun blir presentert i mte med en selger eller en brosjyre. Da reduserer du muligheten for dyre overraskelser etter at kjpet er gjort og ker tilsvarende sjansen for at bilholdet ikke blir en undvendig belastning p privatkonomien.