hits

april 2009

Bilen koster deg 85 000 i ret, lr spare 40 000

TCO str i realiteten for en fornuftig bilhold, med fokus p det helhetlige kostnadsbildet. Her har privatbilister mye lre av flteadministratoren.

TCO str for Total Cost of Ownership og jeg skal ikke late som om jeg ikke er klar over at de aller fleste som leser NA24 godt vet hva det betyr. Men jeg er ganske sikker p at de frreste tar med seg denne mten kalkulere priser p, med alle faktorer inkludert, med seg hjem fra jobben, og bruker den for eksempel nr de skal kjpe bil. Hadde de gjort det, ville en del kjente modeller som i dag selger bra, ligget relativt tynt an.

Nr vi i LeasePlan handler og administrerer biler, er det bare TCO som gjelder. Jo flere faktorer vi klarer putte inn i prismodellene, jo bedre og mer brukbare blir de. En gjennomsnittlig privatbilist har ikke behov for g s grundig til verks, men noe erfaring fra en flteadministrators hverdag kan det lnne seg ta med - bokstavelig talt.

Noe av det jeg gjentar til det kjedsommelige, er at milj lnner seg, ogs p bunnlinjen. Ikke fordi vi kan ha bedre samvittighet eller noe slikt, men rett og slett fordi vi sparer penger p tenke lurt. Nylig bestemte vi oss for underbygge akkurat den pstanden med harde fakta, og noen raske regnevelser ga, selv for meg, store tall i retur.

For hvis du bestemmer deg for bruke CO2-utslipp som en beslutningsfaktor nr du kjper bil, kan du spare opptil 40 000 kroner ved velge den med minst utslipp, nr du velger mellom ellers like modeller og merker. Det eksempelet som ga strst utslag for oss, var Volvo V50 1.6d Drive i konkurranse med en Volvo V50 1.6 bensin Kinetic. Over fem r utgjr forskjellen i drivstofforbruk kombinert med forskjell i bilens verditap omtrent 37 500 kroner rett i lomma. Gjr du det belpet om til bruttopenger, har du spart en meget god mnedslnn.

Men det er mer: En ganske s gjennomsnittlig bil til 300 000, koster deg kanskje dryt 80 000 kroner i ret. Nrmere 40 % av denne utgiften er verditapet, som med andre ord ogs utgjr den strste delen av Total Cost of Ownership. Litt research i forkant av bilkjpet, kan med andre ord bidra til dra ned prisen ganske betraktelig.

Vi bruker vre egne tall og databaser til denne typen analyser - databaser som inneholder titusener av biler. En privatperson har imidlertid ogs tilgang til store mengder data om bilers annenhndsverdi, rett og slett ved g p finn.no og samle sammen de dataene som til en hver tid er tilgjengelig. Og som en liten veiledning kan jeg rpe at blant de bilene som har tapt seg mye i verdi finner du den forrige generasjonen Renault Megane, med nrmere 60 % over fem r, og blant de som holder seg best stiller Nissen X-Trail, der verdien synker med bare rundt 45 % over samme tidsperiode, sterkt.

Har du kontroll p drivstofforbruket og annenhndsverdien, har du i realiteten forsttt konseptet med TCO. Vil du dra det enda litt lenger, kan du ta dette med i betraktningen:

*Reparer skader med en gang, spesielt steinsprut. En rute koster mye, men en reparasjon koster nesten ingenting.
*Kjr gjerrig. Et fornuftig kjremnster gir utslag direkte i kostnadsbildet.
*Fyll drivstoff sndag kveld/mandag morgen, da er det alltid billigst.
*Sjekk dekkpriser, men sett alltid sikkerhet frst.

Og sist men ikke minst: Trenger du egentlig en s stor bil?

Sammenhengen mellom bilstrrelse og kostnader er udiskutabel, og hvis pris har betydning er det lite du kan spare mer p enn kjpe mindre. Jeg vet hva jeg snakker om, og det er ikke fordi jeg kjrer liten bil...

Bilsparetips i krisetider

For hver prosent du ker drivstofforbruket ut over standard, ker skadekostnadene med fem prosent. lre de ansatte kjre p nytt, kan med andre ord bli noe av det mest lnnsomme du gjr i arbeidet med kutte virksomhetens kostnader knyttet til bilbruk. At miljet ogs tjener stort p det, br vre en attraktiv bonus.

Tallene kom fram da noen av mine kollegaer analyserte driftsdata fra nesten 9.000 biler, i jakten p en oppskrift p et konomisk forsvarlig bilhold. Men det de har dokumentert handler jo like mye om samfunnskonomi og brekraftig utvikling, som om hvordan man skal holde driftskostnadene i bilparken neden. Og denne sammenhengen burde vre like interessant for politikere og privatpersoner, som for bedriftsledere.

Det er med andre ord en klar kobling mellom drivstofforbruk og skadekostnader. Kanskje ikke rocket science, men like fullt viktig, fordi sammenhengen ikke er en pstand, men et godt dokumentert faktum. Og vi vet alle at fakta er grunnlag for beslutninger, mens pstander bare skaper debatt.

Omfattende datagrunnlag
I bunnen av analysen ligger erfaringsdata samlet fra nesten 9.000 biler p norske veier. Alle bilene har et etablert standardforbruk, og vi har registrert det reelle forbruket i forhold til denne standarden. Det reelle gjennomsnittsforbruket ligger for vrig et stykke over standarden, s vi snakker i realiteten om informasjon med verdi for de fleste av oss.

Basert p informasjon om forbruk og skadekostnader, har vi funnet ut dette:

For hver prosent sjfren ker drivstofforbruket ut over bilens standardforbruk, ker skadekostnadene med fem prosent. Ved normal kjring har vi beregnet at skadekostnaden ligger i strrelsesorden 10 re per kilometer. Hvis bilen da har et standardforbruk p 0,8 liter mens dine ansatte brenner av 0,88 liter for hver mil de kjrer, ker skadekostnadene dine med 50 prosemt. Nr forbruket nr 0,96 liter, er skadekostnadene dobbelt s store. Det koster deg mellom 8 000 - 10 000 kroner i ret i kte skade- og bensinkostnader, hvis bilen kjrer opp mot 30.000 kilometer, slik mange firmabiler gjr. Og for gjre eksemplet enda tydeligere: Har du en flte p 100 biler, kan du raskt legge til rundt 1 million i ekstra bensin- og reparasjonskostnader. Og det er fr du begynner tenke p tapt arbeidstid og eventuelle personskader.

Og det sier seg jo egentlig selv, men jeg sier det allikevel: Miljkostnadene knyttet til regnestykket vi har laget, i form av kte CO2-utslipp, kommer p toppen av tilleggsregningen som du allerede m betale. Men om ikke lenge kommer noen (kanskje medblogger og stortingsrepresentant Marianne Aasen, som blant annet har ansvaret for Statens inntekter) ganske sikkert til foresl at bedriften m betale denne ogs.

Det er et pussig faktum, nr samfunnets regnskaper settes sammen, at bulking og bilskader bidrar til BNP p samme mte som tomatdyrking, forskning, oljeproduksjon og hrklipp. Samtidig m det vre lov foretrekke den ene formen for verdiskapning fremfor den andre, srlig nr det kreves s lite for skape positiv effekt. Sunn fornuft, holdningsendringer og et kjrekurs for de ansatte har atskillig strre effekt akkurat n, enn elbiler og hybridmotorer, som like ofte blir en unnskyldning for ikke gjre noe som helst, som et utgangspunkt for handling.

Gratis pengetips
Og nr bunnlinjen vokser samtidig med at de ansatte bulker mindre, er noen irriterte medarbeider som mener de allerede kjrer mer enn godt nok, en lav pris betale, bokstavelig talt.

Helt til slutt, her er noen enkle rd til begynne med, som du kan poste p intranettet:

1. Skift gir s snart som mulig ? mellom 2.000 og 2.500 omdreininger.

2. Hold jevn fart ? bruk hyest mulig gir og kjr med lavt turtall.

3. Unng kkjring ? se fremover og planlegg hvordan du kan unng stopp og start-kjring.

4. Saktne farten jevnt ? brems ned med motoren ved bruke gir og ikke alltid bremsene.

5. Sjekk dekktrykket jevnlig ? n gang i mneden.