hits

mars 2013

Pionerer ryster bilbransjen

En av pionerene og toppene i den internasjonale bilindustrien trakk seg for to uker siden. Henry Fisker, for de innvidde. Dagen fr beskte en delegasjon fra toppledelsen i Elon Musk sitt Tesla Motors LeasePlan i Norge. Et par uker fr dette igjen spiste jeg marsipankake for feire at en tredje pioner feirer 50 rs jubileum.

Rett fr pskestillheten senker seg over landet og mange av dem som fremdeles befinner seg i lavlandet drar til fjells kan det vre p sin plass slakke av p gassen, fokusere litt mindre p rentenoteringer og NIBOR, lene seg tilbake, og reflektere.

Han sverget til det, den legendariske topplederen Kjell Almskog i ABB, vippe stolen tilbake, tenne sigaren og reflektere. Men det er en digresjon.

Visjoner som fungerer

Det er pionerene som bringer verden fremover, grnderne, minnet jeg meg om under mtet med Teslas toppledelse. De var i Oslo, blant annet for forsikre oss om at bilselskapet str p finansielt trygge ftter og at det slik sett er konomisk trygt kjpe produktene deres. LeasePlan er Norges strste bileier og Norge er Teslas nest strste marked, s jeg skjnner at de inviterte seg selv til komme.

Prisene faller

En manns visjoner er blitt til en av verdens ledende elbilprodusenter. De opprinnelige, Nissan, Ford, Mitsubishi, osv, m skjerpe seg for ikke bli forbikjrt av Mr. Musk sitt Tesla. Og selvflgelig har de skjerpet seg. Bilene blir stadig bedre og prisene faller som en stein i dypt vann.

Bedre og billigere

Danske Henrik Fisker, en annen av de nye bilpionerene, grunnla Fisker Automotive i 2007. I motsetning til 100 % elektriske Tesla satset han p plugin-hybrid lsningen. Alts en elbil med en bensinmotor som forlenger rekkevidden nr batteriet gr tomt. At bilen ser ut som en drm av en sportsbil er kanskje det minst overraskende ved den nr man vet at Fisker har en fortid som designsjef hos bde BMW og Aston Martin.

ret fr finanskrisen var ikke det konomisk beste tidspunktet starte p, og sammen med en god porsjon uflaks har det frt finansene i st. En lang historie kort. Henrik Fisker har trukket seg fra selskapet og det spekuleres i om de nye eierne snakker kinesisk.

At grndere som Fisker og Musk gjr at vi fr bedre og billigere elbiler enn vi ellers ville ftt – ikke bare fra dem selv, men ogs fra alle andre – er jeg ikke et yeblikk i tvil om.

Dryt 100 r tilbake i tid laget pioneren Karl Benz den frste bensindrevne bilen, mens Henry Ford fant ut at ved produsere bilen p samlebnd kunne den bli billig nok til at ”alle” kunne kjpe den. Samme tanke l bak Volkswagen – folkevognen – noen tir senere. At det var Ferdinand Porsche som tenkte ut den opprinnelige ”Boblen” er mer kurist. Mannens vrige biler er ikke akkurat for folk flest.

Forandrer industrien

Det er verdt merke seg at verken Tesla eller Fisker ble til i bilbyen Detroit, eller i tilsvarende industriomrder i Tyskland eller Japan. Begge ble startet i California. Det kan tyde p, tenker jeg, at det ikke er bilkunnskap som har vrt det avgjrende. Innovasjonsmilj, venture kapital og mange kloke hoder samlet i og rundt Silicon Valley er kanskje det som har gitt utslaget. T-Ford og VW Boblen var banebrytende biler. De forandret industrien. Kommer de neste virkelig banebrytende bilene fra en av de tradisjonelle bilprodusentene, eller fra et Apple-liknende selskap? iCar?

rsaken til marsipankakespisingen nevnt i ingressen var ikke psken, men nederlenderen Anton Goudsmit. Ukjent for de aller fleste vil jeg tro. Igjen var det pionernden, og tanken om bedre og billigere bilhold som l bak. I 1963 – for 50 r siden – grunnla han det selskapet vi i dag kjenner som LeasePlan.

For alle som er interessert i bilkonomi har vi lansert bloggen ”Bilkonomen”, hvor vi skriver om emner som gjr det lettere for deg velge det som er riktig bil for deg – og velge med bde hodet og hjertet. Den beste bilen, rimeligst mulig. Der er du velkommen til klikke ”Flg med”-knappen nederst i hyre hjrne og du vil da f muligheten til f tilsendt det vi skriver p epost. Informasjon er utvilsomt 2000-tallets aller hardeste valuta.

Alle de nevnte pionerene har hver p sin mte bidratt til drive bilindustrien fremover – til at vi har ftt bedre og billigere biler. Snart kan vi kanskje kjre elektrisk og trygt opp og ned fra pskefjellet ogs.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Flg debatten pBilkonomen.no

Frre biler, mindre kjring

Peak Car, som er betegnelsen p frre biler pr hode og mindre kjring, er kommet, skrev tidsskriftet ”The Economist” i fjor hst. I forrige uke pnet Genève Motor Show og som forventet gjorde verdens bilfabrikanter sitt beste for fremme sin egen og bilens fortreffelighet og viktighet for samfunnet. Lite minnet om Peak Car.

Om dette var en Titanic-type fest hvor deltakerne nekter se realitetene om isfjell og synkende skip i ynene, eller om de har begge hendene p rattet og styrer seg selv trygt inn i en ny verden er ikke helt gitt. Isfjellet i denne sammenhengen er i s fall sosiale medier og det dype Atlanterhavet er avlst av et minst like dypt internett.

Det er ikke mye som minner om Peak Car p min daglige halvtimes (hvis jeg er heldig) kjring til og fra jobben i Oslo. Tvert imot. Ken er lang. Hadde jeg kjrt en halvtime utenfor bilbyen fremfor noen, Detroit, ville jeg sett noe helt annet. Store forstadsomrder og fabrikkomrder ligge de. De roper tydelig at bilen har hatt sin storhetstid. Bilen har hatt en enorm pvirkning p samfunnet, men mister n innflytelse til fordel for internett.

Som jeg har sagt mange ganger tidligere s har vi analytikere i LeasePlan som flger med p ”alt” som skjer innen bil og bilkonomi. Fr de dro til Genève Motor Show for oppdatere seg gjorde en av dem meg oppmerksom p en artikkel i magasinet ”The Economist”. Artikkelen argumenterer overbevisende for at vi er i Peak Car. Det vil si at bde det eie bil og det kjre bil blir mindre og mindre populrt. I flere tir har vi hvert r eid flere biler og kjrt flere kilometer enn ret fr. N er det slutt. I alle industrialiserte land. Ikke p grunn av finanskrisen, som tross alt er midlertidig, men p grunn av samfunnsutviklingen.

Demografien

Det er ingen flere pensjonister som kan kjpe bil og utvide markedet. N har de bil alle sammen. De yngre generasjonene vil helst bo i byer, mange av dem, og der klarer de seg gjerne uten bil. Eller leier bil nr de trenger det. De tar frerkort nr de er 30 r. For en generasjon siden var du treg om du gikk en uke over 18 rs dagen uten ta frerkort. Deretter kjrte du bil. Hver dag. Og de som tar frerkort sent i 20-rene, de kjrer 30 % mindre p et r, hvert r resten av livet, enn de som tok frerkort fr de rundet 20 r, viser en analyse fra Oxford University.

Drmmene skremmer

Det som kanskje skremmer bilbransjen aller mest er likevel ikke disse trre tallene. Det er drmmene til den yngre generasjonen. De drmmer ikke lenger om skaffe seg en bil og bli ”frie og uavhengige med den”. Frie og uavhengige vil de fortsatt bli, men de bruker n internett, sosiale medier, iPads og flybilletter til dette. De vil reise jorden rundt, busse nedover Sr-Amerika, eller chatte med venner fra sofaen.

Ogs vi som er i foreldregenerasjonen har endret oss. Det er relativt passé for mange st i innkjrselen og vaske bilen en sndags formiddag. Vi vil ha bil, vi fler oss kanskje til og med avhengige av den, men drmmene vre gr mer i retning av en ny 2000-meter i Jotunheimen, eller god vind i seilene ut Drbak-sundet.

Sm biler

Nr vi frst er oppmerksomme p dette, da ser vi tegnene tydelig ogs i vre interne data. Statusbilen – drmmebilen – er ikke lenger stor, den har ikke stor motor og den har definitivt ikke store forkrommede felger. Statusbilen anno 2013 er liten, miljvennlig, effektiv, og full av smarte lsninger og ny teknologi. Det er ikke uten grunn at Mercedes, BMW og Audi alle ser mindre biler som sitt strste vekstomrde.

sette seg i bilen og kjre ned p snackbaren for treffe venner er ikke blant drmmene til den yngre generasjonen. I alle fall ikke i byene. Det kan bli bilindustriens mareritt, men bare om de sover i timen. Det vil alltid vre et behov for flytte seg fysisk fra A til B, og  det er langsomme endringer det er snakk om. Vi i LeasePlan og alle andre har god tid til tilpasse oss.

Det er alltid en plass for den som tilpasser seg.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Flg debatten p Bilkonomen.no