hits

mars 2010

Kort vei mellom engler og svin

Den ene dagen er du en miljvennlig bilist med et CO2-utslipp det str respekt av. Den andre dagen er du et svin som ikke henger med p utviklingen. Kanskje det ikke lenger holder tenke i gram nr det er klima og kloden som str p spill?

Det offisielle LeasePlan-tallet som forteller hvem som er miljvennlige og hvem som ikke er det, er akkurat n 156. Da snakker vi gram pr kilometer og det handler selvflgelig om CO2-utslippene fra vre leasede personbiler.

Jo lenger over dette mltallet du ligger, jo mindre miljvennlig kan du pberope deg vre. Slipper du ut rundt 175 g/km har du kanskje kjpt en av de bilene LeasePlan leaset ut i 2005. Alternativt, hvis du er bedre enn de offisielle snittet, kjrer du kanskje en av de bilene vi har leaset i r. De slipper i snitt ut rundt 141 g/km – og det kommer ikke til ta lang tid fr de som akkurat n kaller seg miljvennlige, m se seg om etter noe annet skryte av.

Men selvflgelig er det ikke s enkelt, og poenget mitt er at overdreven fokus p gram, i realiteten str i veien for enda mer nyttige tiltak som vi kan gjennomfre, hvis mlet er lavere utslipp.

La oss for eksempel ta utgangspunkt i dagens snitt, 156 g/km. Hvis vi raskt og relativt utvitenskaplig kikker p det reelle drivstofforbruket, ligger det p ca. 0,78 l pr mil. Litt avhengig av hvor vidt bilene gr p bensin eller diesel, vil dette uansett gi et hyre reelt utslipp enn det vi frst kunne tro. Med LeasePlan sin over 80 % diesel-andel i bilparken, snakket raskt rundt 200 g/km.

Dagens avgiftsregime er en annen faktor som ikke alltid slr ut i miljets favr. Avgiften er i dag knyttet direkte til CO2-utslippet, men avstanden fra Mellom-Europa opp til oss her i Norge, kan ofte mles i noe annet enn kilometer: En undermotorisert klarer seg ganske bra i de offisielle EU-forbruksmlingene. Godt kjrt slipper de ut lite CO2, noe som slr positivt ut for prisen. Men der en undermotorisert bil kjrer fint p flate og brede europeiske veier i et relativt vennlig klima, er situasjonen litt annerledes i Norge; kaldstart om vinteren, mye bakker, svinger og krevende forbikjringer frer til et helt annet kjremnster. Med en billig bil risikerer du da kjre bakken opp med klampen i bnn og eksosryken som et teppe p veien bak. Men med en dyrere bil og strre motor kommer du fint til toppen uten gi maks gass, noe som selvflgelig pvirker CO2-utslippet.

S selv om strrelsen teller, ogs p dette omrdet, handler det like mye om hvordan du bruker det utstyret du har.

Et mer bevisst forhold til sammenhengen mellom behov og valg av bil, kan kanskje vre en generell oppfordring til nringslivet. Men s lenge bil er en del av lnnen, ikke s mye resultatet av et behov knyttet arbeidsoppgaver, vil bilen alltid vre litt strre enn ndvendig. finne mter stimulere ansatte til velge maksimalt miljvennlig, og p den mten oppn en endring i en strre del av bilparken, kan vre en vei g.

For en stor kunde gjorde vi nylig en analyse der vi vurderte strrelsen p varebilene de benyttet. Fordelingen i den eksisterende bilparken p knapt 600 biler var 50 prosent store varebiler, 15 prosent mellomstore og 35 prosent sm. Regnestykket vrt viste at ved g over til utelukkende sm biler, ville kunden kunne spare 5 millioner kroner i ret – og etterlate seg et mye mindre CO2-avtrykk enn de gjr i dag.

Klimatoppmtet i Kbenhavn, COP15, og det totale fravret av noe som liknet p forpliktende avtaler, forteller meg med all mulig tydelighet at vi er ndt til holde opp med tenke ett og ett gram CO2 nr vi snakker bilhold i nringslivet. Vi er penbart er ndt til ta mer av det ansvaret politikerne ikke evner hndtere. Og det trenger ikke bli kostbart, selv om vi tenker nytt.