hits

februar 2011

Helt sikkert?

Markedet for elbiler vokser og flere kjente merker lanserer modeller i lpet av 2011. Men har vi glemt sikkerheten midt oppe i alt fokuset p CO2?

Det mener generalsekretren i EuroNCAP, Michiel van Ratingen, som sa til VG i desember i fjor at han var overrasket over hvordan myndighetene har en tendens til glemme sikkerhetsaspektet nr det er snakk om grnne biler. Uttalelsen kom i forbindelse med at EuroNCAP hadde utviklet et eget testprogram for elbiler og blant annet bedt Think om tre stykker som de nsket totalvrake i en test.

Og det var nok ikke bare Ratingen som lftet p yenbrynene da den norske bilprodusenten i frste omgang avslo foresprselen og krevde mer informasjon om testprogrammet fr de sendte bilene inn i lvens hule.

Det som er dumt med denne mten forholde seg til EuroNCAP p, er at den bekrefter en oppfatning om at elbiler i seg selv ikke er trygge. Det er lett tenke p et av Jerry Seinfelds stand-up-show fra en del r tilbake, der han gjorde narr av fallskjermhoppere som brukte hjelm. «Den dagen fallskjermen ikke lser seg ut, og du faller til bakken i en hastighet p et par hundre kilometer, s er det hjelmen som bruker deg som beskyttelse, ikke omvendt.»

Jeg tror ikke en tilsvarende tanke er langt unna nr man ser en Buddy, eller Reva kjre av grde p E18, 30 km/t saktere enn alle andre, mellom busser, trailere og SUV'er som veier ti ganger mer enn dem selv.

Men det blir for enkelt, bde av Ratingen og «folk flest» konkludere med at elbiler generelt ikke er trygge nok p norske veier. Problemstillingen er bde mer nyansert og litt for viktig til la media slippe unna med lettvinte konklusjoner presentert i fete overskrifter.

For det frste er flere elbiler ikke biler i det hele tatt. Bde Buddy og Reva er klassifisert som firehjuls motorsykler og slipper de samme kravene til kollisjonssikkerhet som en bil skal. Nr man er ute kjrer en av disse «bilene» br man med andre ord ta hensyn til at man faktisk ikke sitter i en bil, og s legge opp kjringen tilsvarende.

Det er ogs et poeng at ingen elbiler forelpig har vrt testet av EuroNCAP, og det er neppe fordi produsentene nekter levere inn tilstrekkelig antall eksemplarer. Der EuroNCAP kritiserer myndighetene i flere land for ta litt for lettvint p sikkerhetskravene til elbiler, kunne bilsikkerhetsorganisasjonen selv kanskje ha vrt noe tidligere ute med skaffe seg et solid grunnlag for egne meninger.

I 2011 kommer det flere elbiler fra anerkjente og erfarne produsenter som vi kan forvente at tilfredsstiller ikke bare myndighetenes krav, men ogs EuroNCAPs testkriterier. Nissan Leaf er en av disse, Mitsubishi i-MIEV er en annen. Disse produsentene har rett og slett ikke rd til bli slaktet i en test, fordi dette ikke bare ville gtt ut over den aktuelle elbilmodellen, men svekket merkevaren og produsentnavnet i seg selv. Tyske ADAC, ssterorganisasjonen til Norges Automobilforbund, har allerede testet en Mitsubishi i-MIEV. Testen er omtalt her p nettstedet bilnorge.no, og hvordan det gikk kan du selv se her p YouTube.

Og dette tror jeg vi kommer til se mer av: Elbiler fra solide, etablerte produsenter som vet hva som kreves og som ikke vil levere noe annet enn kjrety som scorer hyt i en test, enten det er EuroNCAP eller en annen.

N er for eksempel Volvo godt i gang med krasjteste sine kommende elbiler, noe som gir et godt utgangspunkt for etablere et allerede trygt merke som like trygt i et nytt marked.  Og dette kommer det bare til bli mer av i rene fremover, parallelt med at EuroNCAP omsider kommer i gang med sine elbiltester i lpet av ret.

Det er med andre ord liten tvil om at det akkurat n finnes en pning i markedet for de som vil ta nisjen for sikre elbiler – nettopp fordi mytene om hvor usikre disse kjretyene er, opprettholdes av media - og «folk flest». Vi venter i spenning p hvilken produsent som er frst ute med kapre denne plassen. Samtidig er vi sikre p at det ikke tar langt tid fr elbiler - og da mener jeg de som virkelig er biler - bde faktisk er like sikre og oppfattes som like sikre som biler som gr p bensin eller diesel. Det skulle egentlig bare mangle.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff

Garantert kreative

Bilprodusentene kjemper om ha den beste garantien, og man skulle tro at stadig bedre ordninger reflekterer sterkt tro p produktet. I realiteten handler det nok ogs om beholde bilkjperne som verkstedkunder lengst mulig, i kjlvannet av EUs oppmykning av regelverket knyttet til garantireparasjoner.

En av de siste ut i rekken av produsenter som gjr seg attraktive for bilkjperne, er BMW. De annonserte nylig at deres garanti n skal gjelde i 5 r eller i 200 000 kilometer. Dermed konkurrerer de helt i toppen med Hyundai, som lenge har operert med 5 r og ubegrenset kilometer. Vr erfaring er at de dyreste reparasjonene kommer etter 100 000 kilometer og at den kritiske faktoren er kjrelengde. Det er med andre ord liten tvil om at bde BMW, Hyundai og flere andre har gode ordninger akkurat n.

Hva betyr garantien?

Instinktivt er det selvflgelig all grunn til tenke at bilprodusentene ker garantien fordi den fungerer som et konkurransefortrinn i markedet. Dette er imidlertid ikke en sammenheng som alle tror like sterkt p. En retning mener at garantien spiller en rolle i kjpsbeslutningen, mens den andre i beste fall mener at dette gjelder ovenfor et relativt smalt definert segment bilkjpere. De tenker i stedet at folk kjper den bilen de vil ha, og tar garantien med p kjpet.

Resultatet er at garantier ofte bare har vrt en gjentagelse, eller en liten utvidelse, av de rettighetene som forbrukerkjpsloven i utgangspunktet plegger bransjen. Men dette er det i ferd med bli en endring p, og en indikasjon p hvorfor finner vi i BMW's og mange andres garantibetingelser: For at garantien skal gjelde m alle servicepunktene som kreves, vre fulgt. Og hvilke verksteder er det som klarer oppfylle alle sammen?

Svaret er faktisk ingen; det finnes underskelser som viser at selv ikke merkeverkstedene klarer til en hver tid oppfylle kravene som stilles til service i garantien. Men det er nrliggende tro at bilprodusentene tar lettere p dette hvis det er snakk om smting og et merkeverksted, enn den samme forsmmelsen fra en uavhengig konkurrent. Og det har de selvflgelig full rett til.

Hvem betaler prisen?

Og da er vi ved sakens kjerne; stadig bedre garantier ved kjp av ny bil handler i mindre grad om vinne selve salget, og mer om beholde kundene p merkeverkstedet i de innbringende rene etter at bilen er ny. Dette kommer som en direkte konsekvens av EUs presisering av regelverket, som sier at service og reparasjoner ikke er ndt til foreg p et merkeverksted, selv innenfor garantiperioden. Resultatet er selvflgelig ny konkurranse i markedet mellom merkeverkstedene og uavhengig kjeder som satser p utnytte kende kunnskap om "Fritt verkstedvalg", samtidig som de mter en ny utfordring nr kravene til garantiservice, i form av servicepunkter, blir hndhevet hardt – og kommunisert tydeligere til bilkjperne.

All ny konkurranse vil p kort sikt komme bilkjperne til gode. Akkurat n i form av bedre garantier fra produsentene, der ovenfor nevnte BMW faktisk har lansert en forbedret ordning i form av en utvidelse av garantitiden, i tillegg til at kjrelengden kes. Dette er selvflgelig bra!

Tilsvarende positivt er det at stadig flere uavhengige verksteder gjre service til en konkurransedyktig pris, mens merkeverkstedene m mte utviklingen med prisgarantier – som neppe kommer til koste dem srlig mye penger – og egne priser som absolutt ikke alltid er hyest.

Men hva skjer hvis bilprodusentenes ikke lykkes med sin strategi om binde bileierne sterkere til sine egne verksteder? Hvem betaler prisen da? En mulighet er rett og slett at bilprisen m litt opp for kompensere for inntektstapet i verkstedleddet. En annen mulighet er selvflgelig at servicekravene blir enda strengere. Og en tredje opsjon er g tilbake til mindre omfattende garantier.

Det minst hyggelig scenariet er selvflgelig at fremveksten av nye, kvalitetsfokuserte, men uavhengige verksteder, bremses av denne utviklingen. Da er vi i praksis tilbake der vi var for noen r siden, hvor alternativene til merkeverkstedene, ikke lenger er alternativer.

Og som kjent: Frihet har liten verdi, hvis den ikke kommer sammen med valgmuligheter.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff