hits

januar 2010

Deal p bil

For et knapt r siden kunne du gjre et kupp nr du kjpte ny bil. I dag m du fikse kanonprisen selv.

Lehman Brothers gikk over ende, andre amerikanske storbanker sto og svaiet, norske kommuner lurte p hva i all veden det var som skjedde, Regjeringen spylte penger inn i konomien – og nybilsalget stupte. Det er ikke mer enn et r tid siden alt s svart ut, med noen unntak: De som kjpte ny bil p bunn kan ha gjort et lite kupp.

For det frste var det god anledning til forhandle opp prisen p bruktbiler nr forhandlerne var mest interessert i f et salg i boks. S fikk mange ogs en god pris eller bra med utstyr med i avtalen. Og nr de etter hvert skal selge, vil mange gjre det i et marked som er preget av en periode der f biler ble solgt, og som noen r senere gir knapphet i markedet p akkurat disse rsmodellene.

Det tok imidlertid ikke lang tid fr bilsalget snudde og begynte ta seg opp igjen, og selv om det i 2009 ble solgt frre biler enn i 2008, bidro en knallsterk hst til at tallene ikke ble alt for ille. Skal du gjre et kupp i dag m du med andre ord fikse din egen deal nr du kjper bil. Det gjelder til en viss grad ogs for oss i LeasePlan, selv om vi alltid forhandler om strre volum og ofte har et godt etablert forhold til forhandleren. Og etter en runde med vre innkjpere har jeg samlet noen rd om hva du br prve forhandle p:

* Avslag i prisen er kanskje det frste man tenker p, og alltid noe man kan diskutere med selgeren. Litt avhengig av hva slags bil du skal kjpe og hvor ettertraktet den er i markedet, er det mulig barbere vekk litt av prislappen.

Det kan imidlertid lnne seg, p flere mter, g for en eller annen avtale der du heller fr noe med i dealen, enn et rent prisavslag. Da kan du bde oppleve gleden ved kjre en velutstyrt bil i mange r – og kapitalisere p dette nr du selger i bruktmarkedet.

* drive opp prisen p innbyttebilen er det frste du kan prve p. Hvis det er ventetid p den nye bilen er det n en del forhandlere som er villige til gi deg en fast pris p bruktbilen, samtidig som de gir deg lov til prve selge privat mens du venter. Det kan fort lnne seg ligge noen uker p Finn, hvis rett kjper plutselig dukker opp. Og risikoen er ikke mer enn annonsekostnadene.

* Ekstrautstyr er det alltid mulig diskutere, og fra vrt ststed faller de i to kategorier: Den typen som kjperen bare m ha, uansett, fordi han eller hun alltid har drmt en bil med innvendig tredekor i naturell ask eller det grommeste lydanlegget. Og s har du det ekstraustyret som sannsynligvis drar opp prisen p bruktbilen. Xenonlys og metallic lakk er ofte bankers i den sammenhengen.

* Pass p f med aktuelle kampanjepakker – spr selgerne om noe er p gang. Dette gjelder ogs motorendringer da de fleste kommer med stadige endringer som gir lavere Co2 utslipp og dermed lavere CO2-avgifter!

* Frakt- og leveringskostnader skal egentlig vre faste, men det er lov prve seg.

Servicekostnadene er en del av bilholdskostnadene, og det kan vre lurt forholde seg til dem allerede nr du kjper bilen. Enkelte forhandlere tilbyr serviceavtaler inkludert i prisen i kampanjeperioder, mens andre tilbyr en egen avtale som en del av nybilprisen. Fr du bestemmer deg for en av disse, skal du vre klar over at du da ogs forhandler vekk den fleksibiliteten du ellers ville hatt til sammenlikne priser mellom forskjellige tilbydere i markedet.

Og til slutt: Hvis bde selger og kjper er like fornyde – eller i verste fall misfornyde – med avtalen, har de sannsynligvis oppndd maksimalt begge to. Lykke til med kjpet!

Farlig trygg?

Her om dagen satt jeg og hrte p pipene fra ryggesensoren da jeg parkerte i garasjen hjemme. Det gikk som det mtte g.

Jeg skal ikke pst at det var ryggesensoren sin feil (og jeg kunne faktisk ogs har brukt ryggekameraet), men faktum er at jeg var borti veggen bak – p tross av stadig mer frenetiske pipelyder som informerte meg om at det var p tide stoppe. Bde bil og vegg klarte seg fint, og selv om min selvflelse fikk seg en skrape, klarte jeg meg gjennom opplevelsen, jeg ogs.

Men det fikk meg til tenke; er det snn at jo mer sikkerhetsutstyr og lure lsninger vi pakker inn i bilen, jo tryggere blir det kjre den? Eller er det en grense for hvor mange lys, vibrasjoner, lyder og signaler vi er i stand til hndtere, nr vi samtidig skal styre ett tonn metall i 80 kilometer i timen, mens vi snakker i (handsfree) mobiltelefon, stresser fordi barnehagen stenger om ti minutter og lurer p hvem som skal kjre ungene p hndball den dagen?

Litt kjapp research p nettet ga et godt bilde p hva vi allerede har – og hva vi har i vente – p teknologisiden: ABS-bremser, antiskrens (ESP), fartsholder og adaptiv fartsholder, feltskiftvarsler, forutseende ndbremseassistent og vanlig ndbremseassistent, fjernlysassistent, oppmerksomhetsassistent, skiltleserassistent, nattsynassistent, blindsonevarsler og parkeringsassistent.

Mye tyder p at det er en grense – og at vi kommer til nrme oss, i relativt stor fart, i lpet av de neste rene.

Frste stopp er naturlig nok vr egen database. Hva forteller tallene, for eksempel om sammenhengen mellom ryggeskader og ryggesensor? Bde det ene og det andre, viser det seg;

En kunde som slet med mange ryggeskader, bestemte seg for montere sensor i de bilene som krasjet mest. Et argument for den strategien er at en gjennomsnittlig ryggeskade koster mer enn en sensor. Resultatet har ikke latt vente p seg, og ved siste opptelling var det bare registrert én skade i forbindelse med rygging. Men s har vi en annen kunde i samme situasjon, som ogs tok i bruk ryggesensorer p bilene sine, uten nevneverdig effekt. "Men vi kan med sikkerhets fastsl en ting," skrev flteanalytikerne vre i mailen med resultatene: " montere ryggesensor p bilen ker ikke faren for ryggeskade."

Det hres kanskje litt dumt ut, men nr vi ser p alle de teknologiske sikkerhetslsningene som enten har kommet eller kommer de neste rene, er det faktisk et poeng sprre om ikke vinningen gr opp i spinningen for noen av dem. Ta for eksempel en skalt "adaptiv fartsholder" som det er mulig f p en del modeller n. I praksis er det en avansert cruisekontroll, som ogs kan styre farten nr du kjrer i k. Problemet er bare at systemet er avhengig av mle avstanden til bilen foran for justere riktig i henhold til trafikken. Hvis du glemmer sl av systemet, for s kjre oppover en bakke og over en topp, risikerer du at bilen ker hastigheten uten at du ber den om det, fordi den ikke registrer noen hindringer p veien foran.

Litt annerledes er det med ESP, eller skrenskontroll, selv om resultatet kan bli det samme: ESP reduserer ulykker med mellom 10 og 50 prosent, avhengig av freforhold, forteller Gunnar D. Jenssen som forsker p dette ved SINTEF. Faren er at sjfrene som aldri har kjrt biler uten, helt mister evnene til hndtere en skrens hvis den oppstr nr systemet er sltt av eller ikke virker. Jenssen advarer med andre ord mot en utvikling der det snart ikke er ndvendig kunne kjre bil, for kjre bil.

Sammenlikner du dagens biler med bilene fra 70- og 80-tallet, vil du ogs legge merke til en interessant utvikling: Det har plutselig oppsttt en blindsone foran, der vindusstolpene til frontruten sperrer sikten og gjr det ekstra farlig vre fotgjenger eller syklist. Og paradoksalt nok er det nettopp sikkerhet som er begrunnelsen for det nye, mer moderne designet; den skalte A-stolpen er men skulle absorbere kollisjonskreftene i tilfelle en ulykke – det er derfor de er s solide.

Et siste poeng de er verdt ta med seg, og som vi faktisk kan gjre noe med nr vi selv er ute og kjrer, handler om den enorme informasjonsstrmmen vi utsettes for i en moderne bil. Vi har hrt at Shell nsker koble ut skjermen, men beholde de oppleste kjreinstruksjonene, p GPS'ene i firmabilene. Og vi kan selv skru av en del lyder og lys som kanskje forvirrer mer enn de opplyser, srlig nr bilen gr fort og det er nok holde oversikt over p utsiden av bilen.

Og til slutt burde vi kanskje lage en Facebook-gruppe for f produsentene til legge inn flere varianter av ryggesensorlyden. Da ker muligheten for at jeg faktisk stopper neste gang det piper, og ikke bare sitter hrer p og lurer p hvor lyden kommer fra.